Prøver ikke å ligne på de andrektuelt
- Man skal verken kjede eller undervurdere sitt publikum, insisterer lederen av BIT Teatergarasjen, og skamroser det bergenske publikumet.
- Vi har hatt det for travelt i det siste til å bruke det, sier Sven Åge Birkeland med et nikk i retning av bordtennisbordet som står midt i BIT Teatergarasjens midlertidige kontorlokaler i Strandgaten.
- Det er litt synd, for man får utrolig energi av et lite slag bordtennis i løpet av arbeidsdagen, fortsetter teatergarasjens kunstneriske leder.
Sammen med to andre hovedfagsstudenter i teatervitenskap startet han tidlig på 80-tallet den teaterfestivalen som senere skulle utvikle seg til et helårsdrevet scenehus i Nøstegaten.
- Etter tre år var det bare meg igjen av oss tre, det var vel bare jeg som var gal nok til å fortsette, ler Birkeland, og understreker at han elsker jobben sin.
- På slutten av 90-tallet tenkte vi at søren heller, vi trenger jo en festival igjen også. Festivaler gir en veldig boost. Så vi opprettet Oktoberdans, det er kanskje den mest anerkjente dansefestivalen nord for Hamburg. Den arrangeres som en biennale, altså hvert annet år. Deretter kom vi frem til at vi også trengte en lignende biennale for teaterfeltet, og startet Meteor-festivalen også.
- Jeg er vel kanskje ikke så fornøyd med navnet Meteor, avbryter Birkeland seg selv, før han fortsetter:
- Sesongprogrammet er fremdeles det viktigste for oss, men som sagt trives vi veldig godt med å ha et både – og. Sesongen gir bredde, mens en festival er noe litt spesielt, en slags luksus som vender noen steiner.
Kjip dag, stort arrange-ment
Det har etterhvert utviklet seg tette bånd til Carte Blanche, forteller Birkeland.
- Det har aldri vært noen tette skott mellom oss og de andre kulturinstitusjonene i denne byen, som for eksempel Den Nationale Scene. Bergen er liten, og kulturlivet er preget av mye samarbeid mellom ulike institusjoner og forskjellige genre. I denne byen har man aldri vært redd for å løfte noe sammen.
I tillegg til den ordinære driften av BIT Teatergarasjen arrangeres også Prøve-Rommet, som beskrives som et multikunstnerisk event, annenhver mandag.
- To av sivilarbeiderne våre startet det, vi hadde mange ledige lokaler da. De valgte seg ut den kjipeste dagen i uken, nemlig mandag, for å lage noe som både de og miljøet hadde lyst på. Det begynte stille og rolig, men så har det bare ballet på seg. Nå er det blant våre største arrangementer. Hit kommer det folk fra absolutt alle miljøer, det er et snitt på 100 publikummere hver gang, og det er jo veldig bra, ikke minst på en mandag. Det er sosialt, det arrangeres på en dag hvor ingenting annet skjer, der er billig øl, og man kan se kunst som man ellers ikke ville ha oppsøkt, oppsummerer Birkeland fornøyd.
Tekst: Helene Moe publisert i Aktuelt Kultur — 6. januar, 2010 at 10:09 | Kommentarer

