Skrev favorittlåten i Bergen

Etter den meget glisne Vamoose-konserten i 2008 satt Moddi seg ned i et hjørne og skrev det som har blitt favorittlåten hans på debutalbumet.

Den lett iøynefallende krølltoppen fra Senja slapp sitt debutalbum «Floriography» 8. februar. Musikkritikerne var enten veldig fornøyd, eller bare sånn passe fornøyd.

- Jeg trodde jeg brydde meg veldig mye om det helt til platen fikk en treer i VG. Da innså jeg at det som til syvende og sist har noe å si, er om en har troen på det selv. Og det har jeg – jeg mener hver eneste sang helt ned til hver stavelse. Det er klart det er godt å høre at andre synes platen er god, men jeg prøver å gå etter prinsippet om at det beste man kan er godt nok, sier han til Byavisen.

Bergensbom
Moddi er kort fortalt Pål Moddi Knutsen (22), som oftest sammen med en håndfull av de musikalske vennene hans på laget. Nordlendingen selv beskriver Moddi-musikken som visemusikk der gitar og trekkspill er hovedinstrumentene, bare at det er lov til å rope og spille litt stygt også.

- Moddi er litt meg når du tar bort Pål; et rolig og stille alter ego som tør å tenke. Men mest av alt er Moddi musikken min.
En regnfull oktober-kveld i 2008 var Moddi i Bergen med sitt band, drøyt to år før platen kom ut. Det skapte ikke bølger i vest. Moddi prøver å spole tilbake:

- Vi har faktisk spilt der en gang i…2008, tror jeg. Ja, på Vamoose, med noe sånt som åtte betalende tilskuere på verdens mest regnfulle dag. Etterpå dro bandet på Get Dancy-konsert (norsk klubbmusikk-duo journ.anm.) på et eller annet hipt utested, men jeg hater å danse så jeg satte meg bare ned i et hjørne med penn og papir. Der ble de første ordene til «7!», yndlingssangen min fra plata, til. I Bergen, faktisk. Det hadde jeg ikke tenkt på før du spurte. Oi, nå gleder jeg meg enda litt mer.
Etter den publikumsfattige bergenskonserten på Vamoose og opptredner på by:Larm og Øya samme år har Moddi brukt tiden på å ferdigstille «Floriography» som består av låter han har laget over mange år.

- Jeg har startet sånn passelig på scratch, og har villet ha kontroll på hvert eneste steg hele veien. Da tar det litt tid, for det er mye som skal læres. I mellomtiden har jeg reist en hel del, spilt konserter og møtt en masse folk, samt skrevet albumet ferdig. Sånn sett kan du si at albumet er et slags soundtrack for de siste årene mine.

Gledesspreder
- Økonomisk sett, hvordan er det å være artisten/privatpersonen Moddi i februar 2010? Det er en kronglete musikkbransje å tjene til livets opphold i om dagen.
- Oi. Å være artisten Moddi er særdeles lukrativt, skulle jeg tro. Privatpersonen Pål, derimot, har det nok litt trangere om dagen. Jeg har finansiert hele platen selv, og begynner å nærme meg et punkt der jeg håper det begynner å gå litt oppover igjen. Om det går an å leve av musikken får man jo bare vente og se på. Det er ikke noe mål å bli rik, men kanskje ha råd til å stemme trekkspillet. Det hadde vært noe.
Moddi har flyttet fra Senja og studerer kultur og kommunikasjon på Blindern i Oslo for tiden. Vi lurer på om det er reserveplanen eller målet hans?

- Jeg vet ikke helt hva som er målet, egentlig. Jeg har lyst til å spre glede, og om det er gjennom musikken eller ikke, er ikke nødvendigvis så viktig. Akkurat nå er det uansett musikken jeg lever for og lever i.

• Tweet

Les også:

Tekst: Ørjan Nilsson publisert i Kultur Musikk — 23. februar, 2010 at 12:14 | Ingen kommentarer

by:Larm festival Huk Hulen Konsert Lokalt Moddi Musikk Oslo