Ren luft i Bergen

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Det er ikke nok med strakstiltak når luftmålerene lyser rødt, samtidig som vi fortsetter å legge til rette for økt bilisme. Bergen trenger langsiktig politikk og varige tiltak for at luftmålerene skal holde seg grønne.

De siste ti årene har det blitt 50 prosent flere biler i Bergen. Det merkes på luftkvaliteten som i årevis har vært faretruende dårlig i utsatte områder. Det er dessverre ingen nyhet at byen mellom fjellene sliter med luftproblemer, og på langt nær første gang astmatikere, lungesyke og andre utsatte grupper blir bedt om å holde seg inne eller unngå visse områder.
Selv om økende biltrafikk fører med seg støv, støy, arealbeslag og forurensning med både lokale og globale konsekvenser, har byråd og bystyrer fortsatt å legge til rette for nettopp økende biltrafikk. Miljøpartiet De Grønne har gang på gang påpekt at vi må snu utviklingen av hensyn til helse og miljø, men for styrende politikere har hensynet til bilene veid tyngre.
Dårlig luft har satt sitt preg på 2010. «Giftlokket» har vært umulig å ignorere, og i to omganger har byrådet satt i gang strakstiltak. Jeg ble positivt overrasket over flere tiltak, men hele tiden ligger det i kortene at det bare er snakk om midlertidige tiltak. Byens styrende politikere vegrer seg for å ta permanente grep, selv om anledningen er bedre enn noensinne. Farlig luft er endelig en stor sak i offentligheten. Det holder ikke med symptombehandling; vi må ta ondet ved roten. Det må bli færre biler i Bergen.

I utgangspunktet burde det ikke være nødvendig å ha bil i Bergen sentrum, men bilene legger i dag beslag på store arealer med grå asfalt, støy og eksos. Nå må vi begynne å planlegge først og fremst for fotgjengere og syklister, deretter for kollektivreisende, og til slutt for privatbilister.
Vi må gi folk gode alternativer til å kjøre bil i Bergen, og gjøre det enkelt og økonomisk å reise miljøvennlig. Kollektivtilbudet må bli rustet kraftig opp, med flere avganger, flere ekspressbusser og flere kollektivfelt, og prisene må ned, mens buss og bane blir gratis i rushtiden. Det koster, men er vel verdt det. Helseutgifter som følge av dårlig luft er heller ikke gratis, og køene koster næringslivet store summer.

Samtidig som vi styrker alternativene til bilen, må det innføres restriksjoner på bilbruken. Vi må redusere antallet parkeringsplasser i sentrum og legge til rette for park-and-ride-løsninger utenfor bomringen. Rushtidsavgift er også et viktig tiltak som kan både begrense bilbruk og finansiere kollektivtilbud.
I Bergen har en ekspertgruppe sammensatt av folk fra kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet konkludert med at vi trenger køprising i byen. Innføring av en ekstra avgift i tidsrommet 07:00-09:00 på hverdager vil ifølge ekspertgruppen føre til 7 % mindre biltrafikk gjennom bomringen i rushtiden, samt 8 % mindre køtid og 3 % flere kollektivreisende. Det er en god begynnelse, og sammen med avgift i ettermiddagsrushet og tiltak som gratis buss i rushtiden, vil effekten bli enda større. Erfaringer fra byer som Stockholm og London tyder på at rushtidsavgift og bedre kollektivtilbud er en vei å gå for å begrense bilismen.
Den grønne politikeren Yvonne Ruwaida sto i front for rushtidsavgift i Stockholm. I forrige norske lokalvalgkamp kom hun på besøk for å fortelle om erfaringene. Hun mente argumentene mot ikke holder: – Gjem dere ikke bak unnskyldninger om at kollektilbudet må være på plass først. Det er bare å bestemme seg, fastsette en dato, og arbeide på begge spor samtidig, sa hun. Bystyret i Bergen har noe å lære.

Løsningen ligger i et bedre kollektitilbud som gjør det attraktivt og lønnsomt å velge miljøvennlig, mens biltrafikken blir begrenset. Samtidig.

Jeg vil puste inn ren luft!

Tekst: Sondre Båtstrand publisert i Meninger Synspunkt — 8. februar, 2010 at 14:15 | Kommentarer