Bergen kommune:
- Barn og unge får nok hjelp

Selv med gode resultater fra Askøy de siste ti årene, sier Bergen kommune at de har gode nok lavterskeltilbud for barn og unge med psykiske problemer.

Jan Eide er politisk rådgiver for Christine Meyer i Byrådsavdeling for helse og inkludering i Bergen kommune. Han forteller til Byavisen at kommunen har nok tilbud til barn og unge som sliter, men at de er ikke identiske med lavterskeltilbudet man har i Askøy kommune.

- Bergen kommune har psykologhjelp ved helsestasjoner og i PPT-tjenesten. Det er ikke nødvendig med en psykolog per barn. Det er jo også mange barn som klarer seg bra selv.

Eide forteller videre at det vil være negativt om det ble lovpålagt med et likt lavterskeltilbud i alle kommuner.

- Alle stedene har forskjellige utfordringer, derfor er det dumt hvis staten skal pålegge alle å ha identiske tilbud. Her i Bergen er det ungdom og rus som er det største problemet, derfor har vi størst fokus på dem.
Forebyggende arbeid
Ifølge Folkehelseinstituttet har cirka åtte prosent av barn og unge i Norge en diagnostiserbar psykisk lidelse. Blant disse er angst, depresjon og ADHD mest vanlig. For å senke dette antallet har blant annet Askøy kommune et lavterskeltilbud. Tilbudet innebærer psykologhjelp uten henvisning og ventetid, for barn, unge og pårørende. Her har de lignende tilbud som ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), men uten ventetiden. Askøy kommune har hatt tilbudet i rundt ti år og dette har gjort at antall søkere fra Askøy kommune til BUP har blitt redusert.

- Alle stedene har forskjellige utfordringer, derfor er det dumt hvis staten skal pålegge alle å ha identiske tilbud.
Jan Eide, politisk rådgiver for Christine Meyer i Byrådsavdelingen.

Ifølge Stig Fjellhaug som er leder for psykologtjensten i Askøy kommune, er det gjort store framskritt i kommunen og ved BUP etter at lavterskeltilbudet kom. Tilbudet innebærer tilbud om rask pykologhjelp, individuell terapi og familieterapi. Psykologtjenesten har også samarbeid med skole, fastlege, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre nødvendige instanser.

- Det Askøy kommune tilbyr er en fast tjeneste. I de fleste skoler er det som oftest kun helsesøster og lærere som kan hjelpe. Derfor er det viktig med et lavterskeltilbud som gjør at barn og unge lettere får psykologhjelp. Det vi har erfart er at det er færre BUP tar inn her fra Askøy, fordi de allerede har etablert et hjelpeapparat. Det er bedre å satse på forebyggende arbeid, som å få en rask time hos psykolog. Vi har veldig god erfaring med dette tilbudet, forteller Fjellhaug til Byavisen.
Lang ventetid
Men pasientene skal ha rett på utredning innen ti dager og behandling innen 65 dager. Gjennomsnittlig ligger ventetiden på 45 dager, dette er ifølge flere psykologer lang ventetid for et barn med psykiske plager.
Arne Holte er divisjonsdirektør for psykisk helse i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitet i Oslo (UIO) og har lang erfaring innenfor behandling og forskning på psykiske lidelser. Han mener også at et lavterskeltilbud for barn, unge og deres nærmeste foresatte er et veldig bra forebyggende tiltak. Da kan de kan gripe inn tidlig der ungene er og før problemene får utvikle seg.
Anslagsvis halvparten av de som i dag behandles i spesialisthelsetjenesten, kunne ha blitt behandlet i et lavterskeltilbud med psykologer i kommunen. Ved å tilby psykologiske støttetjenester til helsestasjon, fastlege, skole og barnehage, vil vi i langt større grad kunne dyktiggjøre disse til å håndtere psykiske vansker. Slik kan vi også få til et langt bedre samarbeid mellom sektorene, forteller Holte til Byavisen.
- Bør satse mer
Psykologforeningen er enig i at behandlingstilbudet for barn og unge med psykiske vansker, bør bli bedre. Dette mener president i Psykologforeningen,Tor Levin Hofgaard. Han forteller til Byavisen at det beste ville vært om det hadde blitt lovpålagt å ha lavterskeltilbud med psykolog i kommunene.

- Lavterskeltilbudet er et veldig bra alternativ til at man skal stå lenge på venteliste for å komme til spesialisthelsetjenesten før man får den hjelpen man trenger. Her kan psykologene gi behandling til folk med milde til moderate plager og forebygge mer alvorlige psykiske problemer hos barn og unge, uten ventetid og henvisning. Befolkningen bør få et generelt bedre helsetilbud innenfor psykisk helse.

Hofgaard forteller at forebygging gjennom et lavterskeltilbud er besparende for samfunnet.

- Det er veldig få skoler som har psykologer tilgjengelig, og det er begrenset hva en helsesøster kan gjøre. Og fastlegene kan ikke gjøre så mye annet enn å henvise videre til spesialisthelsetjenesten, hvor det er veldig lang ventetid. Ved et lavterskeltilbud kan man få time uten henvisning og kanske kjapt. Forebygging er billigere for samfunnet enn å vente på at folk skal bli veldig dårlige før de får hjelp.

Psykiske lidelser blant barn og unge

De vanligste psykiske lidelsene i barne- og ungdomsårene er henholdsvis angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Om lag 5 prosent av barn i grunnskolealder antas å ha ADHD.
Cirka åtte prosent av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse.
Hver tredje 16-åring vil ha oppfylt de diagnostiske kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av barneårene.
På et hvert tidspunkt har mellom 15 og 20 prosent av barn og unge i Norge nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker.
Symptomene på og forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge varierer på ulike alderstrinn.
Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25 og 40 prosent har symptomer som varer i mange år.
Kilde: Folkehelseinstituttet

Tekst: Isabelle Ringstad publisert i Aktuelt Lokalt — 2. mars, 2010 at 08:18 | Ingen kommentarer