Snart ferdig

Tormod Haugland er ikke klar med sin tolvte utgivelse på Oktober helt ennå, men skal være det snart. (Foto: Egil Haraldsen)

Tormod Haugland vet ennå ikke hvordan hans nye bok skal slutte. Det bør han snart finne ut, neste måned skal den nemlig ut.

Romberg. Kvinner og kriminalitet er tittelen på romanen han sitter og skriver på. Byavisen forstyrrer Haugland i innspurten og lurer på hva hans ellevte utgivelse handler om.
- Romanen handler om en mann som lever av å holde foredrag for sin bror. Broren skriver foredrag, og har opparbeidet seg et navn som en etterspurt foredragsholder. For å kunne holde oppe en høy aktivitet, får han broren sin til å holde foredrag for han, og det er denne broren som er hovedfortelleren i romanen. Romanen begynner ved ankomst Bergen, år 2024, der brødrene møtes for å holde hvert sitt foredrag, og der de blir involvert i oppklaringen av et mord på en fjern slektning av dem, tre år tidligere. Dette blir et nytt oppdrag, der de skal følge en etterforskning av en sak som både virker spennende og diffus. Romanen flytter seg fra et urbant Bergen til et modernisert Nordhordland, der konene til de to brødrene arbeider for organisasjonen Frie Kvinner. Denne organisasjonen arbeider blant annet for å skape flere arbeidsplasser for kvinner, der de har bygd opp gården de to brødrene vokste opp på, til et gårdsbruk med flere spesialiserte produksjoner. Under arbeidet med å klargjøre hvordan slektningen Romberg døde, kommer det fram at båndene går på kryss og tvers, og at ingen er likegyldige til resultatet.

Fremtidsroman
Det er 16 år siden Haugland debuterte med romanen Under som handler om Torgeir som får seg jobb på en gård på Vestlandet. I Romberg. Kvinner og kriminalitet sirkler forfatteren og foreleseren på Skrivekunstakademiet inn hjemstedene sine.
- Jeg har her for første gang skrevet konkret om Bergen og Nordhordland, som altså er mine hjemsteder. Det gjør at jeg får mye gratis, jeg kjenner området jeg skriver om bedre enn andre steder. Men samtidig gjør det ikke skrivingen enklere, en kan fort komme dit at man mister distanse til det man skriver. For å løse dette har jeg lagt handlingen frem i tid, da kunne jeg endre mye av kommunikasjonssystemene og byggverkene, slik at Knarvik plutselig var en stor by i Nordhordland, med moderne jernbane og så videre. Slik sett blir dette langt fra en typisk vestlandsk krim, men at den har noe vestlandsk over seg skal jeg likevel ikke si imot, sier Haugland. Han forteller hvordan han jobber i dag kontra da han debuterte i 1994.
- I prinsippet arbeider jeg på samme måte,der jeg begynner før idéen er klar. Jeg liker å skrive som i blinde, for så å se hva som dukker opp og lager retning. Den største forskjellen er nok det at jeg i dag legger inn mange flere referanser til byer, gater, steder, bygninger og bøker som gjør at skrivingen stiller høyere krav til nøyaktighet og der fiksjonen ikke er like fri. Straks man nevner ting fra virkeligheten så setter teksten høyere krav til måten den blir framstilt, både det etiske og det faktiske får da større oppmerksomhet. Jeg jobber mye klarere opp imot andre tekster, og leser mer og skriver om. Det er mer arbeid å skrive en roman nå, og jeg er heller ikke ferdig med denne. Jeg vet ennå ikke hvordan det skal gå.

Tungvint måte å jobbe på
Er det en lett eller utfordrende bok å skrive i forhold til den opprinnelige idéen du hadde?
- Når jeg begynner å skrive har jeg som regel en svært uklar idé. Jeg merker at jeg ofte kan henge meg opp i noe ved det jeg skriver, og så skjønner jeg at det opphenget er en idé, og at jeg må ta det vekk. Idéer er ofte noe jeg prøver å unngå, men så er det jo ting som peker seg ut etterhvert som romanen bygger seg opp. Det som får stå er da gjerne ting som ikke låser handlingen fast, ting som gjør at stoffet kan holde på en viss subtilitet og flertydighet. Det som har gjort denne boken vanskelig å skrive er at jeg har endret svært mye mange ganger. En tungvint måte å jobbe på, men det er kanskje litt av prisen for å skrive slik jeg gjør

Haugland var leder for Skrivekunstakademiet i ti år frem til 1998 og er nå skrivelærer på samme sted.
- Jeg tror det har vært med på å holde skrivelysten oppe, det har inspirert meg til å skrive. Ikke minst har samtalene rundt litteratur vært viktige for meg, det å snakke om det man gjør. Jeg har nok lært mye av det.

Forlaget Oktober sier til Byavisen at Romberg. Kvinner og kriminalitet skal gis ut i april.

Tekst: Ørjan Nilsson publisert i Kultur Litteratur — 2. mars, 2010 at 08:37 | Ingen kommentarer