Ikke best i verden likevel?

Henning Warloe - Stortingsrepresentant for Hordaland. - Satt i byrådet i Bergen fra 2003 til september 2009. Warloe har vært byråd for kultur, idrett og næring/bedrift og finansbyråd i Bergen.

Etter mange sterke prestasjoner og hele ni gullmedaljer til Norge i OL i Vancouver kom jeg til å tenke på Gro Harlem Brundtlands uttrykk ”Det er typisk norsk å være god!”. Selv om vi alle er veldig stolte hver gang en nordmann tar gull synes jeg det er en kvalmende og selvgod holdning i Gros berømte uttrykk. Kanskje er det slik at det egentlig er ”typisk norsk å TRO at vi er gode”? På idrettsarenaen er det lett å finne ut hvem som er best. På andre områder kan det være vanskeligere. Og fordi det er vanlig i Norge å tro at vi ”sikkert” er best, så er det vanskelig å akseptere fakta som beviser det motsatte.

På skolefeltet var det for cirka ti år siden stor debatt om Norge skulle delta i internasjonale tester. Mange mente det ikke hadde noe for seg, ettersom norsk skole ”sikkert” var blant de beste i verden. Andre, deriblant Høyre, mente det ville være viktig å delta i disse testene, nettopp for å få frem fakta om hvordan det virkelig stod til og slutte med synsingen. Den største internasjonale testen heter PISA. Da de første PISA-resultatene kom på bordet, ble mange sjokkert. Norske skoleelever scoret så vidt gjennomsnittlig på en undersøkelse av kunnskapsnivå i de 35 rikeste landene i verden.

Mange protesterte på dette. Det kunne jo ikke være mulig at norsk skole ikke var best i verden mente de. Testene måtte være feilaktige. Tallene ikke sammenlignbare. Det var andre ting enn den kunnskapen PISA målte som var viktige. Dessuten var det bare i norsk skole at alle elever fikk være med på like fot, mente og synset mange skolefolk og politikere. Nå, etter nesten ti år med PISA-undersøkelser (og andre internasjonale tester) har kritikken stilnet. Faktisk har selv de sterkeste motstanderne fra den gang, SV, blitt ”PISA-fans”. Kristin Halvorsen sa da hun ble ny kunnskapsminister at noe av det viktigste var ”å løfte norske skoleelevers scoring på PISA”. Det er nye toner fra den kanten.

I Norge har vi nemlig hatt heftige debatter om andre tester også. Da Høyre kom i regjering innførte skolestatsråd Kristin Clemet de nasjonale prøvene. Disse viste store og urovekkende forskjeller mellom skolene. SV lovte å fjerne de nasjonale prøvene, men gjorde helomvending etter en stund. Nå er det enighet om at det er viktig å sjekke hvordan hver enkelt skole gjør det i forhold til resten av skole-Norge, og hvordan Norge gjør det internasjonalt. Og både gode og dårlige resultater har blitt brukt til motivasjon eller mobilisering. Norge viser fremgang på PISA, og mange enkeltskoler har stor fremgang på nasjonale prøver. Det er faktisk bedre å vite enn å synse når man skal diskutere hvordan norsk skole skal bli bedre.

Tekst: Henning Warloe publisert i Bybloggen — 8. mars, 2010 at 09:00 | Kommentarer