Like rettigheter til mennesker med ulike verdier

Jeg skriver dette som respons på leserbrevet til Jarle Johannessen Loddefjord, som ble trykket i Byavisen nr.12, 23. Mars 2010. Loddefjord uttrykker bekymring over et Norge i angrep fra unorske verdier, og retter søkelyset på islam som trusselen mot alle nordmenn. Uttrykket ”islamisering” brukes, et fenomen som ifølge ham får full utspring p.g.a. norske politikeres mål om å skape et multikulturelt felleskap, og som resultat ”fjerne vår grunnvoll og tradisjoner”. Johannesen mener at vi fjerner oss fra vår ”kjernekultur”, og videre at felles tradisjoner, normer og verdier må til for at samfunnet skal overleve. Ifølge ham bygger hele den norske konstitusjonen på kristne verdier, og at dette har gjort Norge til verdens beste land å bo i.

For å se på hvordan samfunnet Norge slik vi kjenner det har blitt til, bør vi granske hovedinspirasjonen bak grunnloven vår. Katalysatoren som utformet vår grunnlov baserte seg sterkt på den franske revolusjonens politiske ideer, som igjen var formet av den amerikanske revolusjonen. Religionen spilte en marginal, ytterst sett en birolle under disse revolusjonene, mens ideene om individuell frihet og demokrati dannet grunnpilarene. Borgerrettighetene, som senere utviklet seg til menneskerettighetene ble utformet. Altså er det riktig at Norge som nasjon har en statskirke og da kristendom som offisiell religion, men selve verdiene som gjorde landet til verdens beste å bo i, er uavhengige av religion og nasjonalitet.

Dermed blir hele argumentasjonen til Loddefjord paradoksal, ved at individets rett til å lede det livet det ønsker, samt velge religion er helt grunnleggende i det samfunnet vi lever i. Er man uenig med verdiene et annet individ har, er dette prisen man betaler i et demokratisk samfunn – like rettigheter til mennesker med ulike verdier. Enorme forskjeller i livsstil og verdier er utbredt innad i den etnisk norske befolkningen – men i tilfellet innvandrere settes det fryktladede ord på disse forskjellene, som ”islamisering”. Når mange innvandrere i tillegg utseendemessig og bakgrunnsmessig skiller seg ut, er det lett å gå i fellen og peke dem ut som en trussel mot nasjonen.

Kultur og verdier er i stadig utvikling, og her vil jeg på ingen måte rakke ned på tradisjoner – de er uten tvil verdifulle. Derimot er åpenhet og toleranse (med forbehold om at individets rettigheter ivaretas), sentralt for en bærekraftig utvikling. Vil den ene av to etniske nordmenn, med vidt forskjellige livssyn og verdier, være en mer ”sann borger” enn den andre? Begge er jo nordmenn med de samme rettighetene! Dersom en innvandrer ikke får ta i bruk de samme rettighetene, utvikler vi oss i retning fascisme. Så får det være opp til det norske folk om det er et slikt samfunn vi bør strebe etter å oppnå.

Tural Alamdari

Tekst: Byavisen publisert i Innlegg Meninger — 26. mars, 2010 at 10:09 | 2 kommentarer

Stikkord: Demokratene innvandring islam islamisering Kultur Norge politikk

• 
• 
• 
• 
• 
• Del\Tips\Bokmerk