Over til regnskapsprinsipper

Den elendige tilstanden i norsk offentlig infrastruktur har i det siste åpenbart seg i sin fulle bredde. Rapporten ”State of the Nation” som svart på hvitt dokumenterer dette har fått mye velfortjent oppmerksomhet. Flere har påpekt at det må være svakheter ved det politiske system. Det kan jeg bekrefte.

Satsbudsjettet føres etter kontantprinsippet, det vil si at man bare ser på utgifter. Dermed skiller man ikke mellom kostnader og investeringer slik alle vanlige bedrifter gjør i sin regnskapsføring. I budsjettkampen på Stortinget kjemper nødvendige investeringer med hele investeringsbeløpet om prioritet. Den kampen er investeringene nødt til å tape.

For de fleste står det klart at en betydelig anskaffelse med lang levetid, som en driftsbygning, ikke er forbrukt idet man betaler entreprenøren for oppføringen. Men det gjelder privat næringsliv.

I det offentlige Norge er pengene brukt og kostnaden tatt idet man har betalt for investeringen. Bygget er ute av regnskapet. Man kan spørre seg hvilken kontroll over driftsmidlenes tilstand et slikt system gir, og resultatet ser vi jo.

Løsningen må være at statsbudsjettet og statsregnskapet omarbeides etter samme regnskapsprinsipper som for virksomheter i næringslivet, slik at det er kostnadene som sammenlignes når man gjør prioriteringer. Investering er kun flytting av formue. Bygningen står jo der. Kostnaden for et bygg vil da være de årlige avskrivningene, eller eventuelle nedskrivninger dersom verdifallet er åpenbart. Man vil da også kunne synliggjøre avsetninger til vedlikehold.

Ulf Leirstein
Finanspolitisk talsmann, FrP

• Tweet

Les også:

Tekst: Fremskrittspartiet publisert i Innlegg Meninger — 15. mars, 2010 at 09:09 | Ingen kommentarer

FrP politikk statsbudsjettet stortinget