Plast skal kildesorteres!

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Forsker Annegrete Bruvoll i Statistisk Sentralbyrå har de siste dagene fått mye oppmerksomhet rundt sitt utspill mot kildesortering av plast, men det er ingen grunn til å slutte å sortere plasten.

Bruvoll har gjennom årenes løp presentert en rekke utspill mot kildesortering, enten det er av papir, våtorganisk avfall eller som nå; plast. Argumentasjonen dreier seg hovedsakelig om at det i et kortsiktig økonomisk perspektiv er billigere å brenne avfallet enn å gjenvinne det, og Bruvoll kritiserer store investeringer i systemer for gjenbruk og gjenvinning. Jeg vil peke på at forbrenningsanlegg heller ikke er gratis: I Bergen er forbrenningsanlegget nylig utvidet til en kostnad på rundt 800 millioner kroner.
SSB-forsker Bruvoll setter plastsortering opp mot pauser i oljeutvinningen, og har beregnet at  den norske materialgjenvinningen av plastavfall i 2006 tilsvarer 3,5 timers oljeuttak. Det sier vel egentlig mest om hvor stor oljeutvinning Norge står for,  og Bruvoll har helt rett i at potensialet for kutt i klimautslippene er størst innen oljeutvinningen, men det er ikke noe argument mot kildesortering, bare et meget sterkt argument for å redusere oljeutvinningen. Blir Bruvolls oppfordring om å droppe plastsortering fulgt, øker derimot behovet for å ta opp olje.

Avfallsproblemene er en konsekvens av vårt samfunns vanvittige overforbruk. Det fornuftige er  å lage og eie færre produkter, og at de varene som produseres må være holdbare og mest mulig satt sammen av deler som kan brukes om igjen, resirkuleres eller gjenvinnes. Produsentene må pålegges ansvaret for at deres produkter kan repareres og gjenbrukes eller gjenvinnes. Det må innføres ordninger som sikrer at produkter framstilt av gjenvunne råvarer blir tatt i bruk. Her har det offentlige et spesielt ansvar med tanke på eget forbruk.
Engangsbestikk, beholdere, tallerkener og liknende fra spisesteder må pålegges avgift eller pant, og Miljøpartiet  De Grønne har tatt til ordet for forbud mot engangsemballasje som er miljøskadelig eller ikke naturlig nedbrytbar.

Miljøpartiet De Grønne avviser forbrenningsanlegg som løsning på avfallsproblemene. Det kan være vel og bra å forbrenne overflødig trevirke eller andre typer biobrensel, men det å brenne usortert restavfall innebærer både at materialressursene i avfallet ikke gjenvinnes, og at miljøfarlige stoffer går opp i røyk, mens det ligger store mengder slagg igjen. I et miljøperspektiv vil det åpenbart være riktig å sortere ut miljøgifter for særskilt behandling, å plukke ut metaller og andre materialer som kan gjenvinnes og å bruke de verdifulle ressursene i det våtorganiske avfallet.
Det er heller ikke  til å legge skjul på at kostbare investeringer i forbrenningsanlegg har en tendens til å legge føringer på avfallspolitikken i negativ retning, med mer forbrenning og mindre kildesortering.
Vi har høy materiell  levestandard i Norge, men forbruket er ikke bærekraftig. Skulle alle jordboere hatt et gjennomsnittlig norsk forbruk, hadde vi trengt ressursene fra 3,5 jordkloder. Vi legger dermed beslag på uforholdsmessig stor andel av de totale ressursene. Det er ikke særlig solidarisk, verken med tanke på mennesker i andre deler av verden eller fremtidige generasjoner.

Annegrete Bruvoll har rett i at dagens system for gjenvinning av plast ikke er perfekt, men løsningen ligger i å forbedre systemet samtidig som vi reduserer avfallsmengdene.  Kildesortering rettferdiggjør ikke overforbruk, så hovedfokus må være å redusere forbruket, blant annet ved strengere krav til kvalitet og garantiordninger, samt begrensninger på emballasje. Samtidig må vi øke gjenbruk og gjenvinning av ressursene vi tar ut for å redusere presset på gjenværende naturressurser. Plastsortering er et skritt i riktig retning.

• Tweet

Les også:

Tekst: Sondre Båtstrand publisert i Meninger Synspunkt — 8. mars, 2010 at 06:15 | 2 kommentarer

Annegrete Bruvoll byrådet kildesortering Lokalt miljø Miljøpartiet De Grønne naturressurser Olje plast politikk Sondre Båtstrand SSB