Siste stopp
1. oktober brennes den siste kisten i det som i dag er Bergens eneste krematorieovn. Byavisen ble med ned i den mørke og travle kjelleren på Solheim Kapell.
I midten av februar ble det kjent at det hadde blitt sendt døde fra Bergen til Odda for å kremeres på grunn av kapasitetsproblemer i Bergen. Demokratenes leder, frittalende Vidar Kleppe, raste i en pressemelding og mente at døde medmennesker i et av verdens rikeste land var blitt en ”handelsvare”.
Vi besøkte krematoriet ved Solheim Kapell for å sjekke hvordan det egentlig ligger an. Krematorieovnen som de har i kjelleren er per dags dato den eneste som er i drift i landets nest største by.
- Ja, det er ikke bra. Denne ovnen er gått ut på dato for mange år siden, sier Heine Solstrand, den ene halvdelen av duoen som jobber i kjelleren når vi kommer.
Dødsmånedene
En helt spesiell lukt brer seg i det lille rommet vi befinner oss i når Solstrand og kollega Robert Bekken fører en kiste inn i den brennhete ovnen som nå holder rundt 900 grader. Selve prosessen tar drøyt halvannen time og på en arbeidsdag klarer de omgjøre seks kister til aske som til slutt skal på en gullfarget urne.
- I vinter har det vært veldig mye, mange dør på denne tiden av året og det merkes her nede. Vi har jobbet mye overtid og har hatt dobbel bemanning på mandager gjennom vinteren, sier Bekken.
- I vinter har det vært veldig mye, mange dør på denne tiden av året og det merkes her nede.
Robert Bekken
1. oktober skal to nye, moderne ovner stå klare i tilknytning til Møllendal Kapell. Det blir en annen verden, ifølge Bekken. Da skal både han og Solstrand igjen få se dagslys i arbeidstiden.
- Ja, det blir noe helt annet. Der får man vinduer og skikkelig ventilasjon. Samtidig er det nytt teknisk utstyr og to ovner som krever litt bemanning.
Ti år
Vi er nysgjerrig på hvordan de to havnet i nettopp denne jobben.
- For min del er jeg utdannet gartner og har jobbet i Bergen Kirkelige Fellesråd i 16 år. For en del år siden fikk jeg problemer med ryggen og fikk spørsmål om jeg ville prøve meg her nede istedenfor. Nå har jeg vært her i ti år, forteller Bekken.
- Man merker fort om man slapper av i en jobb som denne. Om det føles naturlig. Det gjorde det og det gjør det i dag.
Solstrand på sin side sier at han ”har det i blodet”. Det?

- Ja, min far driver et begravelsesbyrå så jeg har jobbet litt der og nå har jeg vært siden i fjor sommer, sier han.
- Hvis jeg er ute på en lystig fredags- eller lørdagskveld og man kommer inn på hva jeg jobber med er det mange som er interessert i å høre mer om hvordan det er å jobbe på et krematorium. For å si det sånn; det er veldig mye uvitenhet der ute om hvordan ting foregår her nede.
Bekken nikker seg enig med sin kollega og fortsetter:
- Det er veldig viktig med et godt arbeidsmiljø i et yrke som dette. Vi tenker aldri på at det ligger noen inne i kistene vi brenner. Vi brenner kister, ikke lik. Det er sånn du må tenke, ellers hadde du ikke overlevd en uke i denne jobben. Vi ser jo heller aldri noe, vi får jo bare kistene ned her.
- Det er veldig viktig med et godt arbeidsmiljø i et yrke som dette. Vi tenker aldri på at det ligger noen inne i kistene vi brenner. Vi brenner kister, ikke lik.
Heine Solstrand
Få reaksjoner
Krematoriet i Odda er satt inn som beredskapskrematorium for Bergen i år. Etter at Bergensavisen skrev at de døde ble sendt til Odda på grunn av kapasitetsproblemer i krematoriet er det ifølge Bekken og Solstrand bare Vidar Kleppe som har reagert.
- Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger fra folk som synes det er rart at vi sendte kistene til Odda, men så ser det også ut som om det blir de eneste kistene vi sender. Det blir forhåpentligvis roligere her fremover nå. Jeg fikk med meg han politikeren som reagerte, men det var vel egentlig det, sier Solstrand.
- At det blir sendt kister rundt er vel ikke så rart, det sendes nok en kiste rundt et eller annet sted i landet akkurat nå og urner sendes jo i posten. Vi sender sikkert en urne om dagen herfra til andre byer i Norge.

Vi beveger oss opp på bakkenivå igjen og inn på kjølerommet hvor kistene ligger i store kjøleskap. Det er her flaskehalsen er, ifølge de to.
- Her inne er det trangt og vi har snart ikke plass til flere nå, men vi håper som sagt at det bedrer seg fremover.

Tekst: Ørjan Nilsson publisert i Aktuelt Lokalt — 9. mars, 2010 at 09:48 | Ingen kommentarer


Ingen kommentarer
Du kan være den første til å legge igjen en kommentar.