Avtalefrihet

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Norsk rett bygger i stor grad på avtalefrihet. Hvilket betyr at parter kan inngå de avtaler som de ønsker. Om eiendom, om kjøp og salg, om arbeid – om det meste.

Friheten innebærer også et stort ansvar. Du skal ha god balanse og føle deg trygg for å inngå en god avtale. Den adgang du har til å bestemme om innholdet i en avtale, er også et ansvar for ikke å trø feil.

Norsk rett er sånn sett liberal. Men selvsagt finnes det noen grenser.

Det finnes mange slags unntak fra denne friheten, slik at man ikke kan avtale hva som helst. Eksemplene er flere. På noen livsområder er det begrensninger for hvordan avtaler kan gjøres og hva de kan inneholde.

Jeg kan ta et eksempel når det gjelder form. Dersom ektefeller skal gi gaver av noe omfang til hverandre, må det skje ved ektepakt. Dette er en særlig form for avtale, inngått i et spesielt formular. Først med et slikt formular er for eksempel en avtale mellom ektefellene blitt gyldig.

Begrunnelsen for enkelte formkrav er selvsagt å sikre at disposisjonen er etterprøvbar, at man kan spore hva som ble gjort – og når det ble gjort. Men jeg må si at den klare hovedregel er at man ikke trenger spesielle formular for å gjøre avtaler.

Dessuten kan det finnes områder der ikke hva som helst kan avtales. Et veldig praktisk område er forbrukerkjøpsloven. Her er hovedregelen at man ikke i forbrukerkjøp kan avtale svakere vilkår for forbrukeren enn det som fremgår av loven. Sånn at det ikke er gyldig å gjøre avtaler som gir dårligere forhold for kjøper, enn det loven vil at man skal ha.

Mens det for vanlige kjøp som ikke skjer fra forbruker, er det frihet til å avtale nærmest hva som helst – etter kjøpsloven. Sånn er friheten altså gedigen for kjøp flest, mens det er klare rammer for friheten for forbrukere.

Dette er eksempler på måter friheten til å gjøre avtaler er bundet opp, i form eller i innhold.

Dette er likevel ikke hovedlinjen. Frihet er hovedveien å gå. Parter står fritt til å gjøre avtaler, med eller uten papir, om store og små verdier.

Som advokat er dette mye av det jeg må stelle med. Helst slik at jeg før skaden er skjedd, blir spurt om hjelp til å ordlegge en avtale. Som eksempel der du for din eiendom ønsker etablert en rett over en annen eiendom. Hvordan skal den ordlegges, hva skal den prøve å si. Friheten gir et stort ansvar for å velge dekkende ord, og sørge for at ettertiden ikke finner vansker med å praktisere avtalen.

Vi kaller det avtalefrihet i vårt rettssystem. Som vi skal verdsette. Jeg ser det som et viktig fundament for et liberalt retts- og økonomisk system.

Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.

Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.

Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.

Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.

Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.

Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.

Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.

Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.

Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.

Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.

Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.

Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.

Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.

Kortlenke: Generating...