Mer om utbygging

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

La meg lage dette til en slags føljetong. Om det å kjøpe ny eiendom, og om mangler som også viser seg – til dels – å være et stort problem for slike. Det er ikke bare «brukte» eiendommer som er plaget med mangler.

Sist uke fortalte jeg om mine egne erfaringer i så måte. Mange håndverkere skal på plass når et hus skal bygges. Det er muligvis hastverk og kvalitet blir ikke alltid fulgt opp. Noen tar til og med snarveier. Min erfaring var altså at man stiftet store sponplater på bjelkelag i stuegulv, og var ikke nøye med bruk av lim. Det var dette som gav følelsen av å reise på bøljan blå….som på en skute.

Så kan man si at det var et av de problem jeg møtte. Åpenbar feil, men langt fra enkel å få aksept for. Jeg måtte ha egen takstmann som gikk opp i gulvet fra kjeller, rev opp takplatene og derfra tok bilder av bjelkelaget. Da først ble det bevegelse i motparten, kan du si.

Jeg møtte også andre problemer, som viste meg hvor lett man prøver å vri seg unna oppfølgning av mangel. På kjøkken var det også knirk i gulv. Dette kunne ordnes. Ved å skru fast platene under parketten. Da snittet man ut noen staver i parketten, kjørte skruer ned i sponplatene, og la parkett oppå der. Vidunderlig, kan man tenke. Men nei, for da la man i staver av en helt annen farve enn den som var i resten av gulvet. Selv foto kunne vise forskjellen, vi snakker ikke den type farveforskjell som bare spesielt interesserte kunne se.

Det jeg vil frem til er at mangler ved nyoppført eiendom må utbedres fullt ut. Ikke ved fikse og halvveis løsninger. Jeg godtok det ikke, fikk et voldsomt rabalder til svar. Men gulvet ble skiftet til slutt.

Bustadoppføringsloven stiller krav til utførelsen av et bygg. Loven gir dessuten kjøper krav på å få mangler utbedret, prisavslag, erstatning og en del annet. Uten rettigheter er man ikke. Men langt fra alle utbyggere har satt seg inn i hvilket ansvar man har for å levere god kvalitet for en bygning.

Dersom du har kjøpt nytt og avdekker mangler, skal du gå frem slik. Du retter reklamasjon mot selger, utbyggeren. Dette avventer du så lenge som det synes bra, men ikke mer enn en måned. Dersom du ikke får aksept for reklamasjonen, leier du inn en takstmann. Denne avdekker manglene, og skriver en rapport på hvorfor dette er mangler.

Da er du i posisjon til å rette kravet på nytt mot utbygger. Du blir gjerne også avvist i denne fasen, og da går du til advokat. Så lar du oss bringe hele bygget inn for rettssystemet. La deg ikke avfeie med knirkende gulv, farveforskjeller, skjevheter, lydgjennomgang mellom boenheter eller annet grums. La heller en domstol se på dette.

På dette området må kundene, dvs forbrukerne, bli flinkere til å slå hardere tilbake. Her gjøres mye feil av enkelte utbyggere, og du skal ikke finne deg i dette.

Husk at du skal reklamere hurtig. Man skal ikke la det gå mer enn en måned, maks to, før du reklamerer på forhold du mener er mangelfulle. Og du skal benytte deg av fagfolk.

Forresten gis det forsikringdekning under boligforsikringen, både for advokat og takstfolk. Så det trenger ikke bli dyrt å tilkjempe seg sine rettigheter.

Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.

Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.

Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.

Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.

Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.

Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.

Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.

Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.

Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.

Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.

Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.

Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.

Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.

Kortlenke: Generating...