Genmanipulert mat i EU og Norge

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

EU-kommisjonen har for første gang på tolv år gitt tillatelse til dyrking av en genmanipulert organisme (GMO); Amflora-poteten produsert av det tyske selskapet BASF. Jeg er stolt over å tilhøre en internasjonal bevegelse som kjemper imot genmanipulasjon, og jeg er godt fornøyd med massiv motstand mot GMO-poteten fra det europeiske grønne partiet og den grønne gruppen i EU-parlamentet. Verre er det med resten av EU-systemet og at heller ikke vår hjemlige regjering klarer å si klart nei til import av genmanipulert mais. Det trengs mer grønn politikk!
Martin Häusling, som sitter i EU-parlamentets landbrukskomité for Die Grünen er svært skeptisk til den nye GMO-poteten, og sier at det fortsatt er stor usikkerhet om mulige konsekvenser for menneskelig helse og miljøet. I en pressemelding fra den grønne gruppen konkluderer han med at tillatelsen i beste fall er unødvendig, og i verste fall farlig.
Talspersonene Monica Frassoni og Phillippe Lamberts i det europeiske grønne partiet uttaler at tillatelsen ikke bare er potensielt farlig, men også en fornærmelse mot de 70 prosentene av EU-forbrukerne som er motstandere av genmanipulert mat. De europeiske grønne vil fortsette kampanjen mot GMO.
Miljøpartiet De Grønne deler motstanden mot GMO, og ser med bekymring på at den norske regjeringen ikke klarer å ta stilling til import av genmanipulert mais. Det er umoralsk å åpne for import av mat vi ikke vil dyrke i Norge. Problemene med genmanipulasjon forsvinner ikke ved at de genmanipulerte åkrene er utenfor Norge.

Det er mange problemer knyttet til genmanipulasjon, som fattige bønder som blir avhengige av nye innkjøp hver sesong, utarming av artsmangfoldet, og at genmanipulerte organismer kan formere seg og mutere. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor ingen manipulasjon med planteartenes arveanlegg på gennivå. Hensikten med NK603 er for øvrig å gjøre at maisen tåler å bli sprøytet med giften Roundup. Vi vet at Roundup skader omgivelsene, så om maisen klarer seg, vil bruken av giften fortsatt forstyrre økosystemer og være svært giftig for amfibier.
Forsknings- og informasjonskomiteen for genteknologi (Criigen) og forskermiljøer ved universitetene i Rouen og Caen har sett nærmere på NK603-maisen fra Monsanto, og konkluderer med uønskete virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr. Russiske forskere har oppdaget sterilitet hos tredje generasjon hamstere som har spist GMO-soya. Det er grunn til skepsis.

I april 2008 ble miljøvernminister Erik Solheim fra SV spurt om genmodifisert landbruk kan løse matvarekrisen, og han svarte: «Det er for tidlig å si». I ettertid har en omfattende gjennomgang av 20 år med feltforsøk og 13 år med produksjon slår fast at avlingene ikke blir større med genmanipulasjon, ifølge Union of concerned scientists.
Den norske regjeringen er likevel usikker på sitt standpunkt til GMO-mat.
- Saken er svært vanskelig. Det er mange som mener noe om dette, og vi må være sikre på at beslutningen blir riktig, sier kommunikasjonsrådgiver Gard Nybro-Nielsen i Miljøverndepartementet.

Tøv, saken er svært enkel å ta stilling til: Miljøpartiet De Grønne ser på genteknologien som et forsøk på å industrialisere naturen og tilpasse den til profittinteresser, og vi ber om forbud mot produksjon, import og omsetning av alle genmanipulerte produkter. Vi vil heller ha økologisk landbruk enn gift og genmanipulasjon på åkrene.

Kortlenke: Generating...