Rettigheter over annen eiendom

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Jeg vet dette har vært tema i en del av mine innlegg. Men det er fortsatt sentralt. Videre ser jeg av responsen fra dere lesere, at dette er viktig. Dere har vansker med dette i praksis.

Jeg har letet etter veier. Letet etter vann. Etter retten til å ha naust stående. Eller til å ha en båt liggende. Jeg har letet etter retten til å ha kloakkledning lagt på annen eiendom. Mitt arbeid består i leting etter rettigheter.

Jeg skulle ønske jeg kunne slippe å lete. Hva skulle man gjøre for å unngå en slike leteaksjon. La meg prøve å forklare.

Du har en eiendom. Den mangler noe. Som f. eks. et sted å feste båten. Eller en vei slik at det mulig å komme frem til din eiendom. Det kan være til et bolighus eller en hytte, prinsippet er det samme. Frem må man, vann må man ha, båt er kjekt å ha.

Partene, eierne, står fritt til å avtale det de ønsker. Kan du få en veirett over naboens eiendom, så er du fri til å få nedtegnet dette. Som kan skje ved en avtale der du avtaler det med naboen, eller en erklæring der naboen gir fra seg veirett. Målet er å få seg et dokument som kan brukes til noe, nemlig å tinglyse.

For tinglysing fremstår jo som et mål, for mange. Ved å tinglyse har rettigheten fått sin polerte overflate. Da er man liksom i mål. Egentlig er ikke tinglysing noe som gjør rettigheten gyldig eller ikke, for dette har med å verne rettigheten å gjøre. Men la meg ikke gjøre dette til rettslig flisespikkeri, du tinglyser.

Så der sitter du, med en godt formulert rettighet – ferdig tinglyst. Problemet fremstår løst. Men så er det heller ikke disse klientene som kommer til meg med problemene. De jeg møter er fra situasjoner der rettighetene ikke er blitt nedtegnet. Der man ikke hadde noe dokument å tinglyse.

Veldig ofte vil problemene med rettigheter være at de ikke er formaliserte.

Andre ganger kan det være problemer med hvordan rettigheten brukes. Her kan veirett være et godt eksempel. Hvor mange biler kan du kjøre. Hvor langt. Til hvilke tider på døgnet. Av hvem. Mange spørsmål kan reises bare om en veirett. For hva er en veirett, bortsett fra en rett til vei. Gå eller kjøre?

Jeg tenker at det å bruke rettigheter mye er et resultat av hvor godt rettigheten er formulert. Er den godt formulert, er behovet for diskusjon mindre. Da er bruksanvisningen god. Er rettigheten vagt formulert, er konflikten ikke langt unna.

Jeg har en del slike konflikter. De vil jeg gjerne hjelpe med, klart det. Men her er nok et felt der «føre var» kunne fjernet en del av de etterfølgende vanskene som rettigheter skaper.

Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.

Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.

Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.

Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.

Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.

Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.

Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.

Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.

Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.

Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.

Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.

Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.

Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.

Kortlenke: Generating...