Fredag 10. februar
Arven faller
Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com
Det er ikke rent få konflikter jeg får se innen arv. Advokater settes til å forvalte verdier. Gjerne som en del av behandlingen av dødsbo.
Det er store verdier i omløp der ute. Ikke minst etter at en arvelater går bort. Store verdier skal fordeles, og familier og enkeltpersoner er uenige om fordelingen.
Det er realiteter. Derfor er det advokatens arbeidsområde, å søke gode løsninger i det som fremstår fastlåst.
Jeg ser konflikter der arvingene etter avdøde makter å finne løsninger. Med kyndig veiledning får de øynene opp, og finner gode løsninger. Helt på egen hånd.
Eller det kan være konflikter der det er så fastlåst at det ikke er mulig å løse opp i flokene – på egen hånd.
Det er da valget mellom offentlig og privat skifte typisk melder seg.
Fordi privat skifte forutsetter en felles platform mellom arvingene, at disse ser det mulig å bli enige. At de overfor skifteretten melder sammen – at dette skal vi makte.
Som motsetning at de er på en kollisjonskurs, og må ha rettens faste hånd til å løse opp i problemene.
Min rolle er gjerne å velge veien i denne materien. Arvingene melder seg for meg, og spør. Hvilken vei skal vi velge.
Det er en grundig avveining som skal til. Vil vi trenge dommerens sterke hånd. Eller makter vi dette selv.
Det er offentlig skifte som er tyngst. Da tar retten skiftet under sine vinger. Arvingene blir mer passive. Det oppnevnes en bostyrer, som tar saken. Denne kaller inn paartene til samlinger, og gjerne sammen med hver sine advokater. Syn fremføres.
Bostyrer skal raffinere tvistene, få frem hva som er vanskene. Søke å løse dem. Lar det seg ikke gjøre, skal det føres en tvist med dommerens strammeveiledning – og tvang.
Noen ganger er tvist uunngåelig. Jeg ser det. Bostyrer og dommer hjelper partene til å se mulighetene først. Men en dag møter man veggen. Løsninger er ikke i sikte. Da er tvist eneste vei å gå.
Min oppgave som advokat er å bistå med valget. Skal vi prøve selv, eller skal vi knives. Dernest skal jeg rådgi – hva skal vi mene fremfor en bostyrer og en dommer.
Løsningene ved fordeling av arv er ikke tilfeldige. De er nedfelte i lov og testament som finnes i saken. Men det kan finnes ulike meninger om fordelingen, selv om reglene kan synes klare nok.
Jeg tar gjerne i mot spørsmål om denne type konflikter fra deg. Disse er følelsesmessig krevende, på samme tid rettslig kompliserte. De krever en elegant tilnærming, samtidig fasthet.
Jeg takker for hyggelige henvendelser siste tiden. Ta gjerne kontalt via e post – om du lurer på noe.
Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.
Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.
Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.
Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.
Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.
Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.
Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.
Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.
Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.
Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.
Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.
Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.
Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.
Tekst: Vegard Austgulen publisert i Advokaten Meninger — 9. juni, 2010 at 10:11 | Kommentarer
