Bedre tider ved boligsalg

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Jeg ser at det er bedre tider når det gjelder boligsalg. Videre ser jeg at man stadig har debatten gående, skal boliger selges gjennom megler – eller skal man gjøre arbeidet selv.

Er boligmarkedet slik at det betaler samme pris, nærmest uansett hvordan man legger en bolig frem for salg? Jeg tror svaret er sammensatt.

Et boligsalg er som et annet salg. Noe overdras mot en sum penger. Det finnes regler for hva man overdrar, og det finnes kjøpsrettslige rettigheter nedfelt i avhendingsloven. Dette blir en historie mellom kjøper og selger, ikke mye annerledes enn ved salg av en bruktbil. Annet enn at det er større verdier på spill, fordi eiendommer koster mer.

Selve salget har i stor grad vært overlatt de profesjonelle. Med fine biler, store visningsbukker, prektige prospekt og fancy kontorer – har selgerne vendt seg til meglerne. Det er en god ting, fordi det er sikkert å gjøre det på denne måten. Men det har også vært dyrt, gjerne ved provisjon på noen prosent av salgssummen.

Nå er muligheten til stede både til å markedsføre privat på nett, ha privat annonse i avisen – og holde visningene selv. Fritt frem og god tur.

Dette kan du sikkert spare hundre tusen kroner på. Men hva tar du på deg, som du ikke ser.

Jeg sitter her med en rar følelse. Jeg er forsikret for all slags feil jeg kan gjøre – opp til flere millioner. Meglerne ellers har det samme. Privatfolk er ikke forsikret mot feil de gjør. Vi er forsikret opp etter fjelltoppene, det slipper du. Men betyr det at ansvaret er mindre?

Dette er en risiko.
Som må måles opp mot utsikt til høyere salgssum. Et flott prospekt drar kjøpere. Fine logo gjør kjøper trygg. Flotte annonser kan skape trykk for høyest mulig salgssum. Jeg ser den. Men hvor forskjellig er markedet. Er virkelig salgskanalen viktig for prisen du får? Eller er kanskje takst viktig, beliggenhet, kvalitet og mye annet?

Det er en risiko, det også.

Privat kan du selge – og spare. Men også ta på deg noe risiko.
Om du selger privat, trenger du likevel en megler. Det vil si en som kan gjøre oppgjøret. Ikke vise frem, ikke lage fine bilder – men gjøre opp. For der er vi igjen, med klientkonto, inneståelseserklæring og ansvar. For å sikre at selger får pengene sine, og kjøper får en ubeheftet eiendom.

Så du slipper ikke unna megleren, i en eller annen form.

Meglere og advokater kan leies til å gjøre jobben. Det kan vi. Ikke så mange private velger på selge boliger selv, det ser du i markedet. Derfor er det ikke så vanlig å bli spurt om å ta slike «fix ferdige» oppgjør. Men det lar seg gjøre, og betyr en moderat utgift for deg.

Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.

Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.

Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.

Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.

Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.

Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.

Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.

Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.

Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.

Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.

Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.

Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.

Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.

Kortlenke: Generating...