Fattiglandet

Norge går årlig med vanvittige overskudd. De siste ti årene har norsk statsøkonomi vært så sterkt at overskudd på flere hundre milliarder er overført oljefondet. Likevel gjøres hvert statsbudsjett opp som om vi var et fattig land.

Stadig hører vi om områder som sårt trenger penger. Politistudentene får ikke jobb, men blir henvist til trygd fordi Politidistriktene mangler penger. Når det raser fra fjellsidene må veiprosjekter utsettes, fordi det ellers ikke vil være penger til å reparere skadene. Lovnader om økte fengselsstraffer må avlyses fordi regjeringen frykter det blir for dyrt. Område etter område styres som om vi manglet penger. En fersk rapport konkluderte med at det er samlet investeringsbehov på 800 milliarder kroner for å restaurere den slitte infrastrukturen.

Finansminister Sigbjørn Johnsen svarer FrP med at kolleger i andre land ville ledd om han innrømmet at Norge styres som et fattig land. Jeg er ikke enig. Det er et dramatisk behov for å fornye Norge. Dette handler ikke bare om å bruke mer penger, men å prioritere rett. Under den rødgrønne regjeringen er det blitt 12.000 flere statsansatte. Statsbyråkratiet er blitt mer enn 50 prosent dyrere de siste fem årene, og koster i dag 135 mrd kroner årlig.

Jeg savner en regjering med mål for fremtiden. For to år siden etterlyste Sigbjørn Johnsen betydelig opptrapping av samferdselsinvesteringene. Nå er han Ap-statsråd og mener virkeligheten er forandret, og advarer om at Norge kan ende opp som Hellas om veiene restaureres. Slik styres bare et fattig land.

Siv Jensen. Partileder, FrP

• Tweet

Tekst: Fremskrittspartiet publisert i Innlegg Meninger — 10. juni, 2010 at 10:20 | Kommentarer

Stikkord: Arbeiderpartiet fattigdom finansministeren FrP Norge oljefondet politi politikk samferdsel Sigbjørn Johnsen Siv Jensen Økonomi

• 
• 
• 
• 
• 
• Del\Tips\Bokmerk