Gjensidige testamenter

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Det hender man lager testamenter. En arvelater bestemmer i et dokument hvordan eiendeler skal fordeles etter sin bortgang. Kompliserte regler om form og dokument, men ellers greie forhold. Hvem skal ha hva etter deg.
Jeg sliter med dette fra tid til annen. Hvordan formulere seg best mulig. Hva skal til for å lage et testament som ikke kan misforstås. Så unngår vi styr i ettertid, og krangler mellom arvingene.

Så har du typisk ekteparene som lager gjensidige testamenter. Det er de som bestemmer at det de etterlater seg skal tilfalle den andre ektefellen. Men der det bestemmes hvordan arven skal fordeles etter at begge er døde.
Da har testamentet bestemmelser om at arven skal tilfalle den lengstlevende, men også bestemmelser om hvordan arven til sist skal fordeles.
Her ser jeg for meg et testament som først sender arven over til lengstlevende, men som deretter sier hvordan arven blir å dele mellom slektene etter begges bortgang.

Den som lever lengst må kunne leve. Selge sin bolig, putte pengene i banken. Bruke sine penger, leve som normalt. Fordi om den som lever lengst råder over boet, må det ikke bety en binding som skaper strenge rammer.
På den annen side er det bestemmelser i testamentet som gjelder for tiden etter begges død. Typisk slik at arven skal gå til to slekter, arven tilfaller delvis den ene slekten, delvis den andre slekten.
Lengstlevende kan etter førstes død, endre testamentet for sin egen del av boet. Om man enkelt tenker seg at lengstlevende eier halve boet, kan lengstlevende ombestemme seg for hvordan den del av boet skal fordeles.

Men den lengstlevende kan ikke rette på hva den først avdøde bestemte. Den delen av disposisjonen er låst ved døden for den første avdøde.
Dette fremstår logisk nok.

Et gjensidig testament har en grei side ved at de arver hverandre. Da føres rådigheten over sidelengs. Men så henger man altså delvis i det som er bestemt om tiden etter begges død.

Et gjensidig testament er hensiktsmessig nok. Det slår begge veier mellom ektefellene. Og det løser problemet for all ettertid.

Alternativet er at man må lage to testamenter. Den ene ektefellen bestemmer over det hun eier. Den andre lager et testament for det denne eier. De kan gjerne gi til hverandre. Men de får ikke kombinert testamentene i et fellesskap.

Testamenter er mangfoldige. I språk. I innhold. I typer. Kanskje er det et paradoks at dette er de områder der mange folk selv prøver å ”gjøre det selv”. Ikke helt heldig, når jeg ser hvor mye styr man kan lage for ettertiden – dersom det gjøres feil i utformingen av testamentet.

Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.

Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.

Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.

Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.

Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.

Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.

Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.

Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.

Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.

Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.

Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.

Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.

Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.

Kortlenke: Generating...