Ingen måne i sikte, men en jord å verne

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Jens Stoltenberg skulle ta miljøpolitikken til månen, men sitter så langt bare igjen med store kostnader og store utslipp. 2. juni dokumenterer VG hvordan milliardene sitter løst når fangst og lagring skal bli utredet, mens regjeringen har løpt fra egne løfter om praktisk gjennomføring. Alt pratet om «forurensningsfri gasskraft» har bare resultert i mange utredninger og to forurensende gasskraftverk, mens mange spørsmål gjenstår om potensialet til fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk.

Det er mange grunner til at Miljøpartiet De Grønne aldri lot seg rive med av statsministerens nyttårstale om Norges månelanding på Mongstad, og har beholdt en sunn skepsis til hele prosjektet. Fangst og lagring av CO2 er kostbart, energikrevende, risikabelt, oversolgt og ingen unnskyldning for å bygge gasskraftverk i Norge. Jeg mener det er en miljøpolitisk avsporing som tar fokus, ressurser og penger bort fra den helt nødvendige omleggingen fra fossil til fornybar energi.

Om regjeringen hadde ment alvor med planene om fangst og lagring fra dag én, ville byggingen begynt i motsatt ende: Først testanlegg, lagringsplass og rensemetode, og deretter selve gasskraftverket. Nå har vi gasskraftverk, men verken rensing eller lagring vil komme på plass på mange år, om det i det hele tatt vil skje noen gang.

Lagringen har blitt fremstilt som uproblematisk og Nordsjøen solgt inn som lager for hele Europas CO2-utslipp. Nå vet vi at Statoil sliter med å finne lagringsplass ved Snøhvit, mens en lekkasje fra Tordis-feltet bare ble oppdaget ved en tilfeldighet. Per dags dato finnes det ikke målemetoder som kan påvise at CO2 faktisk holder seg på plass i lagrene, og CO2 er ikke det samme som olje og gass, slik at selv om olje og gass har holdt seg i reservoarene, betyr det ikke at CO2 også vil holde seg der. CO2 krever også mer plass enn oljen og gasen som er hentet opp, slik at mye tyder på at lagringskapasiteten på norsk sokkel er oversolgt. Planene om å deponere Europas CO2-utslipp i Nordsjøen har lite realisme over seg, og lekkasjer kan få store konsekvenser for havet og klimaet.
Gasskraftverkene er kostbare prosjekter. Innsatsen og pengene kunne gjort langt bedre nytte for seg om de ble investert i energisparing og fornybar energi fremfor desperate forsøk på å grønnvaske fossilindustrien. Det er på tide å innse at CO2-deponering ikke redder klimaet. Regjeringen klynger seg til CO2-fangst og -lagring i et forsøk på å forlenge fossilalderen, men snart bør vel realitetene begynne å gå opp for dem: Fremtiden ligger i fornybar energi, og i den grad fangst og lagring av CO2 vil spille en vesentlig rolle, er nok kullkraftverk mer aktuelle enn gasskraftverk.

Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad er langt fra månen. Jeg tror tiden er moden for en jordnær miljøpolitikk. Energisparing er kanskje ikke like spektakulært som et «miljøgasskraftverk» men gir i hvert fall lavere utslipp.

Tekst: Sondre Båtstrand publisert i Meninger Synspunkt — 9. juni, 2010 at 09:51 | Kommentarer