Vi henter det jo til slutt

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Tenk deg at du holder avisen. Så uteblir den en dag. Nei, den uteblir en hel uke. Avisen kommer bare ikke. Men søndagen kommer alle avisene med strikk rundt. De var bare litt forsinket. Og avisen forlanger betaling for leveransen. Latterlig, tenker du. Hva skulle du med gamle aviser. Det var vel meningen at avisen skulle komme en gang for dagen. Jeg tar det poenget.

Eller du kjøper et månedskort med bussen. Men bussen kommer ikke. En dag kommer bussen tilbake, og selskapet sier at i dag kan du kjøre så mye du vil. Da er det surt å måtte betale for en hel måned, la oss si om bussen bare har gått i 14 dager. Latterlig tenker du.

Avtaler kan inneholde et element av et fysisk arbeid eller en fysisk handling. Som å komme med bussen hver dag, eller stille på døren med avisen i natten. Det er en del av avtalen, at varen skal komme til visse tider. Det hjelper ikke med en bunke aviser den 30 i hver måned, eller 100 busser halve måneden.

På den andre siden er det jo om å gjøre å få kjørt deg fra A til B. Samt å gi deg en avis å lese på. Men hva skal du med bussen en dag, men uten den andre. Eller med en gammel avis.

Dette er egentlig å tolke avtaler. Forstå hva som skal leveres, premissene for leveransen. Tanken bak er at om du betaler for noe – skal leveransen skje på visse vilkår. Det skal skje på en bestemt måte, som er like viktig som at bussen eller avisen kommer til slutt.

Dette er jo opplagt. Hvorfor bruke tid på det.
Fordi jeg skal se nærmere på streiken som nettopp rammet oss. Der boss ikke ble hentet på flere dager, der kråkene fikk gode vilkår – mens du ble anmodet om å fryse ned boss som luktet.

Så hadde BIR en flott uttalelse i pressen om at man ikke fikk igjen noe av avgiften til boss, for man hentet jo bosset til slutt.

Og med det så skjønner du kanskje hvorfor jeg brukte tid på praten om dette.

Jeg tenker at boss skal hentes til slutt. Kanskje kan det stå i mange år. Spørs helt om du har lagringsplass. Men at man skal få seg til å mene at alt er OK ved at det hentes jo til slutt, det er meg en gåte.
Det er noe fascinerende ved at man kan mene at jevnlig henting ikke er en del avtalen. Vi henter jo til slutt, sant. Hva er det da man klager over.

Jeg har ikke tenkt å klage. Der jeg bor er det en stor container. Ikke fylte jeg frysen med boss heller. Men hele tankegangen, den er altså ikke rettslig. Den er fantasifull, men ikke rettslig.

Så om avisen ikke kommer en dag, så skal du vite at den kommer i morgen. Og koster det samme.
Bussen den kommer til slutt, mens månedskortet må du pent betale for. Slik er det jo ikke, men noen har en slik logikk. Ser vi nå.

Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.

Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.

Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.

Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.

Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.

Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.

Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.

Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.

Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.

Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.

Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.

Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.

Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.

Kortlenke: http://byavisen.net/3333