Bygger for 15 milliarder
Nybygg av sykehus og bybane og opprustning av skoler preger byggehøsten i Bergen. Tilsammen bygges det for 15 milliarder.
Men Frode Hoff, direktør for Bergen Tomteselskap, frykter ubalanse i byggemarkedet.
Mens det mest omstridte prosjektet definitivt er kraftlinjene i Hardanger, er det mest påkostede bygget Høgskolen i Bergen. De foreløpige kostnadene er estimert til 2, 24 milliarder kroner. Nybygget bidrar til at hele Høgskolen samlokaliseres på ett sted på Kronstad med plass til 4400 studenter og 500 ansatte. Til nå har HiB vært spredt på fem ulike steder i Bergen.
Også Ny-Krohnborg skole skal gjennom en betydelig rehabilitering. Blant annet skal ventilasjonsanlegget og det elektriske anlegget byttes ut ved skolen. Dessuten skal nytt kulturhus og idrettsbygg bygges i sammeheng med skolen.
- Det er bra at flere skoler får sårt tiltrengt rehabilering. Jeg blir dessuten lykkelig av synet av heisekraner i landskapet. Det betyr ofte vekst og synergieffekt for flere næringer, sier Mette Nora Sætre, næringssjef i Hordaland Fylkeskommune.
- Hvordan er utviklingen i forhold til tidligere år?
- Så langt i år ser vi en positiv utvikling i boligbyggingen i Hordaland, og på sikt forventes en økning i bygging av private næringsbygg. Den offentlige byggingen er høy, sier næringssjefen.
Hun påpeker at oppdragene som kommer av de offentlige redningspakkene er har bidratt til «tilnærmet normalisering for byggebransjen».
- Det bekymrer meg at det er så få store boligprosjekter i oversikten.
Frode Hoff, direktør Bergen Tomteselskap
Frykter prisstiging på boliger
Direktøren for Bergen Tomteselskap, Frode Hoff savner flere store boligprosjekter i oversikten over hva som bygges i Bergen. Han påpeker at markedsvolumet i kroner ikke er større enn volumet før finanskrisen, men at det er et mye sterkere innslag av offentlige prosjekter og infrastrukturprosjekter sammenlignet med tidligere. Hoff savner større satsing på boligbygg i Bergen.
- Det bekymrer meg at der er så få store boligprosjekter i oversikten. En god byutvikling bør preges av at boligutvikling, samferdsel og næringsutvikling følger hverandre godt. Med den økende aktiviteten som listen viser og aktiviteten som følger av regjeringens tiltakspakker, som isolert sett er viktige for byggenæringen, opplever vi at en ikke får den ønskede og forventede prisnedgangen for boligbyggingen, sier Frode Hoff.
Direktøren mener dessuten at Bergen i fremtiden må satse mer intensivt på infrastrukturprosjekter som vei og bybane. Listen viser flere kjøpesentre som nye IKEA og næringsbygg som Sartorgården og Ågotnes Næringspark. Bare fem av de 20 byggeprosjektene er bolighus.
- God infrastruktur vil øke tilgangen på både gode nærings- og boligarealer som er vesentlig for at prisnivået ikke skal stige uforholdsmessig i tiden som kommer. Faren for at vi får ubalanse er stor. En bygger ut næringsaktivitet inkludert handel mye fortere enn både nødvendig god samferdsel og boligområder, påpeker Frode Hoff.
Forsiktig optimist
Byrådsleder Monica Mæland (H) deler ikke Hoffs bekymring. Hun peker på at det sto helt stille i byggeaktiviten etter finanskrisen høsten 2008.
- Fra mitt kontor skuer jeg ut på syv byggekraner, det er et godt tegn. Jeg er en forsiktig optimist, det er betydelig mer aktivtet nå enn etter finanskrisen som rammet hardt og det sto helt stille. Bergen er en trangbodd by, og jeg er enig i at byggeaktiviten av boliger bør opp på 2000 boliger i året. Men vi har flere gode samferdselsprosjekt som Ringvei Vest og E39. Utfordringen er at staten ofte kveler prosjektene med sine reguleringer. Der har vi en utfordring i forhold til kommuneplanene, sier byrådslederen.
Tekst: Silje Stavrum Norevik publisert i Aktuelt Lokalt — 11. august, 2010 at 10:48 | Kommentarer

