Drømmen om å fly

Det er verken adrenalinkick eller risiko som får en akademiker med høydeskrekk til å gjennomføre 200 fallskjermhopp på ett år.

Lene Sælen er fysiker på dagen, men drømmer om fritt fall og perfeksjonerte formasjonshopp. Foto: Ørjan Knudsen

Jeg så for meg å skrive en reportasje om menneskets trang til å utforske sine grenser. Skildre den følelsen som rir gjennom deg i det du setter deg i en berg- og dalbane for å oppheve tyngdekraften og leke litt med livet. Mine erfaringer er begrensede. Sist jeg lekte med livet var i en fryktinngytende berg- og dalbane på Gröna Lund i Stockholm. Dødsforakten fikk sitt pass påskrevet i det jeg måtte lukke øynene for å ikke tro jeg ville bli slynget ut i Stockholms skjærgård. Angsten var ærlig, lammende og oppriktig. Siden ble det bare radiobiler på meg.

Ingen lek med døden
Det er bare et og et halvt år siden Lene Sælen foretok sitt aller første fallskjermhopp. Egentlig passet tidspunktet dårlig. Hun var i innspurten av sin doktograd i fysikk. Men hun trengte noe mer enn atomfysikk.
- Jeg har alltid misunt dem som har en lidenskap. Jeg har høydeskrekk og var livredd da jeg gjennomførte det første hoppet. Man raser mot bakken i 200 kilometer. Da skal du respektere det du gjør, sier Lene Sælen.
Et og et halvt år senere har redselen gått over i noe annet. Sælen har deltatt i NM og kommet over den første skrekken. Nå ser hun lengselsfullt opp mot himmelen over uteserveringen på Godt Brød.
- Det beste ved å hoppe i fallskjerm er det ene minuttet man svever i fritt fall. Det høres ikke lenge ut, men det er intense sekunder. Minuttet føles veldig langt, sier Sælen.
For fysikeren handler fallskjermhopping om noe så basalt som friheten man føler i hoppet, og det å mestre å være i en tredje dimensjon.Det er ikke risiko som tiltrekker henne, og hun legger vekt på at ulykker er svært sjeldne i norsk fallskjermmiljø.

- Alle har en drøm om å fly. Det er den enorme frihetsfølelsen som trigger meg. Luftfølelsen og det å beherske elementet er ubeskrivelig.  Du er bare deg i tre dimensjoner, sier hoppfantasten.

Trening i vindtunnel
Ifølge Lene Sælen blir man aldri utlært som fallskjermhopper, og det var litt av grunnen til at den teoristerke akademikeren tok spranget fra fysikk til fallskjermhopp.
- Jeg har alltid hatt et ønske om å lære, og har vært ambisiøs. Jeg blir litt ertet i fallskjermmiljøet fordi jeg alltid har en plan B dersom et hopp eller en formasjon skulle være for enkel. Som fallskjermhopper blir man aldri ferdig utlært. Jeg tror jeg kan lære hele livet, og det appellerer til meg.
Fra å hoppe solohopp i fallskjerm, har Sælen nå begynt å hoppe i lagkonkurranser, noe som krever enda mer perfeksjonering av tekniske ferdigheter.
- Når vi flyr sammen krever det enda mer finjustering så man ikke kolliderer i luften og kan beherske egne bevegelser. Men det er toppen av lykke å hoppe sammen med verdens beste lekekamerater og se ned på snødekte fjell. For et panorama!, sier Sælen.
Til høsten er planen å dra til Tyskland for å trene i en vindtunnel som er en gigantisk vifte som skal simulere fritt fall. Her øver man bare to til tre minutter av gangen fordi det er så fysisk krevende. Sammen med noen hoppvenninner har hun deltatt i NM, men plasseringen vil hun helst ikke snakke om.
- Det handler ikke om å vinne eller bli best, men magien i det man kan få til når man hopper sammen. Ellers ville de nok heller ikke hatt en nyfrelst fallskjermhopper på laget, sier Lene Sælen.

Video fra skydive Voss

Film av Delphine Huet

Se også:
www.bfsk.no og www.skydivevoss.no

 Loading ...

• Tweet

Les også:

Tekst: Silje Stavrum Norevik publisert i Fritid Livsstil — 31. august, 2010 at 12:28 | 4 kommentarer

Bergen Bergen Fallskjermklubb Fallskjermhopping Skydive Voss Stockholm Voss