En etterlengtet høyrebølge!

Hanne Nabintu Herland - Religionshistoriker, foredragsholder, forfatter og skribent. Aktiv i offentlig debatt med tema religion, etikk, ideologi, integrasjon og islam. - Hun vokste opp på internatskole i Kongo og flyttet til Norge som 19-åring. - Nabintu Herland har kommet med en rekke utspill som har skapt en voldsom debatt i media de siste årene.

Klassekampen skrev glitrende 5. juni om den nye høyrebølgen man mener kjennetegnes av bruken av internettforum der intellektuelle kan diskutere i fred uten å rammes av den strenge norske mediesensuren.  Derfor var det påfallende å lese medieprofessor Jostein Gripsruds uttalelser om fenomenet, tidstypisk fylt av moraliserende sosialistisk ordbruk av den typen som gjør at man sitter igjen med tanken: Hvor mange hundre ganger har jeg lest dette før?

Dette har stått overalt i norske aviser i snart førti år. Hvilke universiteter går norske akademikere egentlig på for å lære å bli så forutsigbart maktretorisk ordkjedelige?
Personer som Jon Hustad, Ole-Martin Ihle og Harald Eia stemples som halvstuderte journalister, forskere av «ulike slag» og såkalte intellektuelle fra den bavianaktige snakkeklassen (det vil antagelig si befolkningen som ikke er en del av venstresidens maktelite).  Den underliggende tonen er at disse ymse og grumsete personene er det selvsagt bare rom for i sosiale medier og snart må «vi snille sosialister» få slutt på det også.

Støtte til Israel som det eneste reelle demokratiet i Midtøsten antydes å være grunnet i voldsromantikk(!) Dette sies om staten Israel hvis intellektuelle bidro til å grunnlegge vår moderne europeiske kultur, og som lenge har vært interessert i en fredelig to-statsløsning. Den ukritiske omfavnelsen av Hamas og Hizbollah derimot, organisasjoner som åpent kjemper for etnisk rensing og utslettelse av hele folkeslag, anses for å være rørende islamistiske frihetsbevegelser. La meg minne om at her vokser barn opp med foreldre som forteller dem at det er en hedersgjerning å begå selvmord, særlig hvis du drar med deg et tyvetalls jøder i døden. Gaza er det området i verden som mottar mest norske bistandsmidler pr. innbygger. I 2008 gikk nesten en milliard norske kroner dit. Hva slags aktivitet finansierer disse pengene?

Ifølge professor Gripsrud er Israel-venner påtatt kyniske. Men mener man at venstresidens idylliske omfavnelse av Hamas er fredselskende nødhjelpsarbeid? Hvem snakker om Hamas’ erkefiende Fatah, som Norgeselskende Arafat engang stiftet? Disse ønsker som kjent dialog og menneskerettigheter, også for jøder. Hvorfor nevner ingen at Gazas grenser er like stengt mot muslimske Egypt, som også bekjemper menneskerettighetsmotstanderne i Hamas? Under demonstrasjoner med Hizbollah flagg står så nordmenn som venstrepopulist Erlend Loe og tror han gjør demokratiet en tjeneste.
Den kulturradikale retorikken er for lengst blitt et allestedsnærværende undertrykkelsesredskap som preger det offentlige språket med truende undertoner. Mannen i gata har i mange år visst at det er best å holde kjeft. Likeledes journalister, redaktører, akademikere og politikere. Fordi nordmenn flest er konfliktsky opptatt av å virke snille og å bli likt av alle, passer sosialismens totalitære tendenser godt sammen med lydighetskulturen i det norske folk. Vi har jo vært vant til å bli fortalt hva vi skal mene og har vært styrt enten av dansker eller svensker i mange hundre år.
Med monopol på meningsmarkedet har man definert definisjonsretten av hva det vil si å være frie borgere. Derfor går intellektuelle under jorda og inn i mediekanaler som foreløpig ikke er kontrollert av sosialistiske komiteer. I de fleste land med en utpreget sensurert offentlighet, skjer som kjent det samme.

• Tweet

Les også:

Tekst: Hanne Nabintu Herland publisert i Bybloggen — 16. august, 2010 at 15:56 | 2 kommentarer

avis Egypt Hamas Israel klassekampen media religion