Hva har et kjøleskap og en enebolig felles?

Christer Vikebø - Eiendomsmegler i Privatmegleren Vikebø & Jørgensen AS - Ble i 2008 trukket frem som en av Norges beste selgere av rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen i Oslo i et intervju med Nettavisen.

Klima har neppe vært mer dagsaktuelt, sånn sett er det mulig ikke overraskende at boligen din nå skal energimerkes – akkurat som kjøleskapet. Først ut er alle nye bygg, og eiendom som skal selges eller leies ut over 50 kvadratmeter.

Baktanken kan jeg forstå – økt bevissthet rundt energibruk (sløsing) og å få forbruk ned. På papir ser det greit ut, og klare paralleller kan trekkes til hverdaglige ting som bilkjøp; når du kjøper bil er du interessert i å vite hvor mye bensin den bruker på milen – ikke sant? Energimerking av bolig vil altså gjøre deg i stand til å vurdere hvor mye energi huset bruker – eller?
Systemet er svært likt det eksisterende for merking av hvitevarer fra A til G, hvor G er dårligst i klassen – med et viktig unntak. Mens ditt kjøleskap gjerne oppnår karakteren A er dette en karakter vanlige boligeiere kun kan drømme om med tanke på boligens merke. Det hele er en smule forvirrende – snittet på skalaen er ikke plassert midt på. De fremtidsvisjonære energikonstablene har sett i krystallkulen og plassert dagens boliger svært nær G. Av denne grunn er trolig C den beste karakter helt nye boliger vil kunne oppnå – så hvor plasseres vanlige boliger?

Systemet for merking er i følge Norges vassdrags- og energidirektorat så enkelt at du kan gjennomføre merkingen selv – og de har rett, for enkelt er det! I det miste om du ikke bryr deg om at boligen havner nederst på skalaen. Om du som meg ønsker å gjøre et forsøk på å energimerke egen bolig skjer dette over internett. Etter å ha logget deg på står valget mellom enkelt eller avansert skjema. Til tross for god kjennskap til eiendom – 10 års erfaring – gir jeg rakst opp avansert skjema til fordel for enkelt.
Enkel rapport klarer du å fylle ut helt selv – for den er svært enkel. Dessverre fortoner det seg som å måle gulvareal ved å se på bilder av boligens fasade – svært unøyaktig – hvor karakteren i hovedsak baseres på standardverdier for den hustypen du bor i. Nettopp det gjør at jeg lenge før ferdigutfylt skjema misstenker at min bolig ikke kommer heldig ut av merkingen – noe den endelige attesten bekrefter – E. I et forsøk på å avklare om det vil gå bedre om jeg benytter fagmann til merking oppdager jeg at bygninger som ikke følger de nyeste forskrifter bortimot uavhengig havner i kategoriene D til G. Jeg lar det dermed bli med enkelt skjema – men sitter igjen med følgende spørsmål; har energimerking i det hele tatt har noe for seg?

Min konklusjon blir todelt. Klassifiseringen vil i hovedsak være nyttig for helt nye boliger, eller boliger som er vesentlig rehabilitert. Det er slett ikke dumt å satse på energisparende tiltak, og energimerkingen gir et godt insentiv til å investere i slike energiløsninger. Ulempen har tidligere vært at investering du gjør i energibesparende tiltak gjerne har vært skjulte investeringer – det synes jo ikke på boligen at du har brukt penger på å etterisolere. De det måtte gjelde vil av denne grunn verdsette synliggjøring gjennom ordningen, og ja – de får trolig bedre betalt for å ha gjort gode energivalg. Sånn sett er sertifiseringen er en kjempeidé!
For flertallet tror jeg derimot energimerket blir en bokstav uten tungveiende verdi. Realiteten er at flertallet av boliger i dag ligger i den nedre del av skalaen – bryr du deg om boligen du kjøper er E eller F? Personlig lander jeg på at klassifiseringen per i dag ikke vil ha særlig betydning, den gamle villaen i Kalfaret er fortsatt er like attraktiv. Energimerket har mest å si for kjøleskapet – men i 2030, da vil jeg trolig anbefale deg å ruste opp boligen til å bli energieffektiv før du selger, også på Kalfaret.

Tekst: Christer Vikebø publisert i Bybloggen — 10. august, 2010 at 11:36 | Kommentarer