Fradrag for bruksrett

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com
Så sitter man her. Etter en lang ferie. Været slo vel ikke helt til vestpå. Det pleier ikke helt det, ikke mens alle er på ferie. Løsner sikkert snart, når alle er vel hjemme igjen.
Jeg skal ikke satse på værvarsel, men på juridiske tanker. Presentert fra bølgeskvulp og bryggehus i sjøkanten i Sandviken. Der jeg holder til med min kollega. Utover høsten skal det bli dykk både her og der i jussens akvarium.
Jeg har hatt en del klienter denne våren. Mange av dem er hyggelige lesere som melder et problem. De er ekstra kjekke, de som kommer til meg via avisen. Vi er liksom kjente på forhånd.
La meg i dag si noen vanskelige ord om overdragelse av fast eiendom mellom foreldre og barn, der man tenker seg å gjøre fradrag for en bruksrett for foreldrene i verdiene man overdrar.
Dette får stor betydning for beregning av avgift i forskudd på arv, ser du. Får vi ned verdien ved en borett, så blir det mindre å ta avgift av.
En eiendom skal gå fra foreldre til barn. Det er en gave. Den skal gi en avgift. Kan man få ned avgiften.
La meg ta det ikke så vanskelige, fritidseiendommene. De er så greie. Her regner skattefolket med at en hytte har opp til åtte uker brukstid per år, og du kan beregne verdien av en bruksrett opp til fire uker for foreldre. Det regnes en slags ukeleie, denne ganges opp med forventet levetid for den yngste av foreldrene. Og så finner vi tallet. Denne verdien av bruksretten fastsettes av en takstmann. Kronene trekkes fra i eiendommens verdi, og vips så har du et fradrag og mindre avgift.
Det er verre med boligeiendom. Her er det mer dramatikk, og ikke alle kjenner til dette.
Fordi det kreves for å gjøre fradrag, at foreldrene har gitt fra seg den vesentlige råderett over boligen. Først da kan man trekke fra for boretten. Dette er lovregulert.
Grunnen til at foreldre skal ha gitt fra seg råderetten, er at da har barna overtatt. Hvis barna har overtatt, er barna økonomisk styrket. Først da er det rimelig å pålegge barna en avgift. Barn som i praksis ikke har overtatt eiendommen, skal ikke trenge å betale avgift. Men da får de heller ikke fradraget!
Hva prøver jeg å si?
Barna må overta eiendommen, i det vesentlige. Da først kan en takstmann beregne en verdi av en borett, trekke fra i eiendommens verdi – og spare avgift.
Men folk gjør noe helt annet. De overdrar eiendommen fra foreldre til barn, men så blir foreldrene boende i eiendommen ganske så ofte. Men da er jo ikke råderetten overdratt. Som betyr at det ikke skal beregnes noen avgift, som igjen betyr at man ikke får gjøre noen fradrag.
Dette er dramatisk for de det gjelder.
Foreldre som vil spare avgift for sine barn, må gjennom overdragelsen sørge for å gi fra seg råderetten. Først da synker avgiften. Det holder ikke at barna betaler regningene, eller blir registrert som eier. Da blir det heller ikke fradrag for boretten.
Boretten får du kun trekke fra, hvis eiendommen er overtatt. Ved at rådigheten er overtatt.
Det er måter å få gjort fradraget på. Men det må bety at foreldrene blir boende, og for en stor del gir fra seg råderetten over boligen. Dette skal lede til fradrag. Problemet er bare at det ikke er dette folk ønsker seg.
De ønsker seg det fradraget loven ikke kan gi dem.
Det er underlige dager i byen. Nå er den så forurenset at bilene må stå. Nærmest som under oljekrisen, der selv Kongen måtte ta trikken. Det er ikke lenger noen krise med oljen. La oss håpe det samme skjer for renheten i atmosfæren.
Biler er plutselig tunge å starte. Kulden tar på. I Førde for noen uker siden slet jeg virkelig. Bilen gikk tungt. Alle ledd stivnet i den, til tross for at den er ganske ny. Bergen er enklere sånn, men her er det altså skittent.
Nå er jeg oppgitt av helt andre grunner.
Det er mye som er uavklart på landsbygden, ser jeg. Dette gjelder i stor grad veirettigheter. Den siste tiden har jeg fulgt en mengde saker, som alle har det til felles at veirettigheter ikke er grundig avklarte – fra starten av.
Dette rammer ofte fritidseiendommer, beliggende i vakre omgivelser. Men der rettighetene til tilkomst er uavklarte. Man går langs en vei, inntil man en dag møter protester. Hvor står man da.
Over tid tillates gjerne folk å gå der det passer å gå. Det som en gang ble sagt om rettigheter, er gått bort med de som ikke lenger er blant oss. Nye eiere kommer til, og konflikter oppstår. Det som tidligere var en vei i ulendt terreng, er nå beliggende midt i et utbyggingsområde. Interessene øker på.
Nye forhold krever avklaring. Denne avklaringen må gjøres mange år etter at den angivelige veiretten ble etablert.
Her er det grobunn for mye advokatarbeid. Hva står det i gamle dokumenter. Hva sier de gamle i samfunnet om rettighetene. Hvordan er rettigheten utøvet over tid. alt spiller en rolle. Dessuten har vel de fleste også et ønske om at alle skal få benyttet eiendommene sine, slik at ønsket hos begge parter gjerne er å finne gode løsninger.
Men det kan også ha en økonomisk side. Skal det koste noe å gå på veien. Eller skal det koste noe å kjøpe seg inn i en nylaget vei.
Dette er et spørsmål om rettigheter. Men det er også et spørsmål om smidighet og kreativitet. Man skal søke løsninger der det fremstår vanskelig. De fleste konflikter løses uten at retten trenger slå klubben i bordet.
Tingsrettslige konflikter synes ofte store. De er store. Men de lar seg enklere løse, enn vi gjerne tror. De aller færreste kommer lenger enn til forhandlingsbordet.
Hva kan man lære av dette. Være forutseende, vil jeg si. Nye eiendommer må få avklarede rettigheter. Disse må tinglyses og gjøres synlige. Gammelt grums må man rydde opp i.
Så får vi ta i mot vinteren, la bilen stå noen dager. Inntil nedbøren kommer og får vasket opp etter oss.
Les også:
Tekst: Vegard Austgulen publisert i Advokatene Meninger — 10. august, 2010 at 12:44 | 4 kommentarer
- Excited
- Fascinated
- Amused
- Bored
- Sad
- Angry
-
arild øvrebø
-
arild øvrebø
-
Elin
-
http://www.facebook.com/nina.b.fylling Nina Berit Fylling




