Fredag 10. februar
Svar til Ruth Grung
Tirsdag 24/8 skriver Ruth Grung at kampanjen “Ja til radio” egentlig er “Nei til FM”, og at lokalradioen i Norge vil rammes hardt ved overgang til digital kringkasting. Hun er særlig bekymret for distriktene, og peker også på at mange FM-apparater vil måtte skiftes ut.
Digitalradio og lokalradio kan kombineres
Vi synes det er positivt at Ruth Grung engasjerer seg for lokalradioens fremtid, men vil gjerne komme med et innspill som forhåpentlig kan redusere bekymringene hun uttrykker. Målet med å digitalisere radioen i Norge er å gi plass til å øke mangfoldet, noe et fullt utnyttet FM-nett ikke kan. I en tid der folk flest kan velge mellom stadig flere digitale medier kan ikke radioen stå stille og tro at den klarer å beholde konkurransekraften over tid. Å sende på både DAB og FM blir over tid for dyrt, så på et tidspunkt må man velge ett av alternativene. Digitalradio Norge, som står bak ”Ja til radio”, mener imidlertid ikke at hele FM-nettet må stenges samtidig ved en digitalovergang. I distriktene kan lokalradioen fortsette på FM en tid etter at overgangen er gjennomført i resten av landet. I byene sørger antallet radiokanaler for at den økonomiske belastningen blir håndterbar, og mange vil gjennom digitaliseringen se nye muligheter.
Vi mener altså at en overgang til digitalradio er nødvendig, og at den vil øke mangfoldet i radioen om den gjøres på rett måte. Fortsetter vi derimot med de uferdige nettene for digital kringkasting (DAB), vil primærfordelen med digitalradio, økt mangfold, ikke kunne realiseres fullt ut. Blant annet har 119 kommuner i Norge i dag ingen tilgang til DAB, som for tiden gir lytterne 18 kanaler. Lyttingen via internett er i dag så begrenset at den ikke kan sies å påvirke radiomangfoldet for folk flest. Kringkasting (analog og digital) vinner på tilgjengelighet og brukervennlighet, og er dessuten gratis å bruke. Det er derfor kringkastingen må digitaliseres for at radioen skal kunne fornyes.
Færre apparater enn vi tror
En overgang til ny teknologi innebærer typisk at brukerne må fornye sitt utstyr – så også med radiodigitaliseringen. Elektronikkbransjen estimerer at i alt 12-15 millioner radioer finnes i norske hjem i dag. En undersøkelse TNS Gallup gjorde i år, viser imidlertid at nordmenn oppgir å eie totalt ca. 7,5 millioner radioer – altså bare drøyt halvparten av Elektronikkbransjens estimat. Så store forskjeller forklares neppe ved feilberegninger, men heller ved at mange radioer ligger glemt i skuffer og skap. De representerer et potensielt miljøproblem om de ikke resirkuleres på riktig måte, noe en godt koordinert digitalisering vil kunne bidra til. (85-90% av materialene vil kunne gjenbrukes). Videre bruker hver husstand i snitt snaut 2 av sine radioer daglig, litt under 4 millioner radioer i alt. Det selges ca. 750.000 radioer hvert år i Norge, og følgelig vil de 4 millionene kunne skiftes ut i løpet av fem og et halvt år– bare ved å gi riktig kjøpsråd i butikkene. Selvsagt vil også noen funksjonsdyktige FM-radioer måtte resirkuleres ved en digitalovergang, men dit kommer vi før eller siden i alle fall – analog radio vil ikke leve evig. Og jo bedre planlegging, desto færre radioer å resirkulere.
”Ja til radio” er altså først og fremst et ja til en fremtid for radioen, særlig i distriktene. Og den fremtiden inkluderer i høyeste grad lokalradioen.
Tekst: Byavisen publisert i Innlegg Meninger — 31. august, 2010 at 11:41 | Kommentarer
