Trenden er snudd!

Illustrasjonsfoto: sxc.hu

De norske utslippene av klimagasser var 5,4 prosent lavere i fjor enn i 2008. Dette meldte Statistisk Sentralbyrå (SSB) nylig i sin rapport om klimagassutslipp i 2009. Finanskrisa har hatt klar betydning for utslippstallene, og de fleste er vel enig om at økonomiske nedgangstider ikke er en god måte å oppnå klimakutt på. Men, det finnes også ting i disse tallene å glede seg over. Det er når CO2-utslippene synker som en følge av villet politikk.

Først industrien: Klimagassutslippene her lå under 1990-nivå allerede i 2007, etter en lang økonomisk oppgangsperiode. Det henger sammen med at det i fastlandsindustrien er det gjort en rekke gode tiltak som har bidratt til klimakutt.. Den frivillige avtalen med prosessindustrien har vært en suksess, og industrien har overoppfylt sine forpliktelser. Betydningen av kvoteplikten blir også ofte undervurdert. Ingen land i Europa er så gjerrige med kvotene som Norge. Det skaper kutt – for eksempel gjennom teknologiutvikling. Yara er et stjerneeksempel. De har gjort betydelige investeringer og redusert sine utslipp av lystgass

Som sagt har finanskrisen hatt mye å si for at utslippene er gått ned. Vi i Arbeiderpartiet kan ikke rå over internasjonal økonomi, men vi har hatt ansvar for hvordan Norge møtte finanskrisa. Krisepakka vår dreide seg om å skape jobber fort – og å komme gjennom krisa med Europas laveste ledighet. Det lyktes vi med. Men det var også viktig at tiltakene skulle ha miljø- og klimaeffekt. Mye av støtten industrien mottok ble kanalisert gjennom Enova. Bygg- og anleggsbransjen ble satt i gang med å effektivisere offentlige bygg, bygge jernbane, ladestasjoner for el-biler og gang- og sykkelveier. Hele verden snakker om ”green recovery”. Når en stor del av klimagassreduksjonene i industrisektoren kan tilskrives finanskrisen, er det viktig med klimabevissthet når vi skal ut av krisa. I krise ligger også muligheten til omstillinger vi vil ha. Det oppnådde vi til dels, selv om mye arbeid gjenstår.

Spesielt klimatallene for transportsektoren er gledelig. Veitrafikken har vært en hodepine for miljøpolitikere i mange år. Utslippene eksploderte i perioden 1990-2007, og det virket som en nesten uoverkommelig oppgave å snu trenden. Det har altså skjedd, og SSB peker blant annet på omsetningskravet for biodiesel i sin forklaring. Avgift som belønner biler som slipper ut lite CO2 er trolig også en del av årsaken. I fjor så vi for første gang en liten nedgang. Det er svært gledelig at den fortsetter i år.

Til forskjellene på å kutte hjemme og ute er det dette å si: Begge deler er bra og viktig. Det er bra at Norge har tatt en ledende rolle i å bevare verdens regnskoger. Bare arbeidet med å bevare regnskog i Brasil har ført til kutt i Co2-utslipp med åtte ganger Norges samlede utslipp. Det er store kutt for pengene. Her hjemme har vi gjennom klimarforliket forpliktet oss til å kutte med 15-17 millioner tonn. Rapporten ”Klimakur” fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) viste oss at det blir både dyrt og vanskelig. At vi nå ser en synkende trend er til glede alle som er opptatt av at Norge skal nå sine klimamål.

Torstein Rudihagen og Marianne Marthinsen, Stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet.

Kortlenke: Generating...