Bitt av geocach-basillen

GPS: Priscilla Eines, Cecilie Wian og Vyan Micalét sjekker koordinatene før skattejakten kan begynne. Foto: Silje Stavrum Norevik

Mellom 500 og 600 skatter ligger gjemt i Bergens urbane og mer kuperte terreng. De skjulte boksene venter på et barn, forretningsfolk eller femten nerdete kvinner på skattejakt.

Det er tirsdag kveld i et universitetsbygg på Høyden. Foran femten dataskjermer sitter femten teknologiinteresserte kvinner og hører Cecilie Wian innvie dem i fenomenet «geocaching» som de etterhvert skal ut i Bergens gater og smau for å utforske. Noen regler må likevel på plass: «Ikke ødelegg overraskelsen for andre. Spill heller teater. Det er ikke så kult for andre dersom dere avslører hvor boksen er gjemt», formaner Cecilie Wian.
Selv er hun så hektet på «geocaching» at hun også har registrert sin intetanendende datter på 4 måneder som bruker på internett. Hva er så dette fenomenet som får femten oppegående kvinner til å lete gatelangs etter materielt verdiløse tingester som et klistremerke, en hårnål eller mynt av utenlandsk opphav?
– Det blir en slags skattejakt som er gøy både for voksne og barn. Noen sammenligner det med orienteringsløp, men for meg blir det altfor sportslig. Jeg ser på det heller som en Harry Potter-ferd og holder på den barnslige gleden i å lete og finne ting som er gjemte, sier Cecilie Wian.

Geocaching

Geocaching er en fritidsaktivitet der alle som har en GPS-mottaker kan delta. En GPS-mottaker er et elektronisk instrument som viser deg hvor du er på kloden i form av et koordinat. Den har en feilmargin på 2-10 meter.
En GPS-bruker gjemmer en turboks og legger koordinatet ut på internett. Turboksen er vanligvis en liten, vanntett plastboks som plasseres i terrenget. Den inneholder alltid en loggbok med informasjon fra den som gjemte den og hilsener fra de som har funnet den. Turboksen inneholder også småting som er plassert der av dem som har funnet boksen. Du kan ta med deg hva du vil, men bare hvis du samtidig legger igjen en annen ting. I Norge finnes det 13000 utlagte turbokser og 2000 geocach-brukere.

Turisme via GPS
Kort forklart er geocaching en fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satelittnavigator ( GPS-mottaker) i en form for skattejakt etter utlagte turbokser, som minst må inneholde en loggbok. Deltagerne som finner boksen logger sitt besøk i loggboken. Turboksenes koordinater i terrenget gjøres tilgjengelig på internett. Det er deretter opp til andre deltakere i spillet å lete opp disse turboksene ved hjelp av satelittmottakingsutstyr. Etter at man har funnet boksen, registrerer man oppdagelsen på turboksens egen oppføring. Slik kan man følge med på andre som har funnet boksen på nett.
– Det er sosialt selv om man kanskje ikke møter alle som deltar. Mange businessfolk driver med geocaching når de er på jobboppdrag i nye byer. For meg som er innflytter fra har det vært en glimrende måte å bli kjent med Bergen på, sier Cecilie Wian.
Etter en kort introduksjonsforelesning, er det tid for å sette kunnskapen ut i praksis. Jentene deler seg i grupper. Sammen med amerikanske Priscilla Chang Eines og Vyan M. Micalét bybaner vi til Vilvite-senteret på Møhlenpris hvor en skatt skal være gjemt. Cecilie Wian bruker mobiltelefonen som kompass og en stund virrer vi litt hvileløst rundt på kaien før vi finner området hvor skatten muligvis kan befinne seg.
– Jeg ble nysgjerrig på fenomenet og det er fin måte å komme seg ut på uten å gå fjelltur, sier geocach-debutant Vyan Micalét.
– Dessuten er det kjekt at det er noe du kan gjøre over hele verden, sier Priscilla Chang Eines.

Kick å finne skatten
Cecilie Wian ivrer for å finne akkurat denne turboksen. Hun har nemlig havnet på ville veier før. Da havnet hun i Nygårsdparken, langt fra skattens skjulested. Nå henter hun frem en hjelper – foruten koordinatene for gjemmestedet, kan man også få et hint. Hintene er imidlertid krypterte slik at de som vil finne boksen helt på egenhånd slipper å se hintet ved et uhell. Vårt hint er: «We dont need no education. We dont need no thought control». En sang av Pink Floyd, javel.
Først tar hintet oss til en barnehage. Vi vandrer litt rådville omkring og snur på steiner. Vyan Micalét er glad hun ikke er alene. Vår oppførsel kan virke snodig der vi leter og graver på offentlig plass. Men referansen fra sangen har visst ingenting med barnehagen å gjøre. Skatten er ikke her.
Tilslutt går det opp for oss at sangen er hentet fra «The Wall». Når dette tipset taes grundig til etterretning, tar det ikke så lang tid før Priscilla finner en grønnfarget boks. Entusiasmen brer seg i geocach-trioen, ut velter små «skatter» som tidligere skattejaktere har lagt fra seg, og Cecilie Wian supplerer med en ny skatt som skal ligge der for nye geocachere ute på jakt med GPS.
Vyan M. Micalét sier hun er hektet. Ikke på skatten. Men jakten i seg selv.

Vis som bildefremvisning