Meditasjon i 70 kilometer timen

UTFOR: Sykling har blitt en livsstil for Erik Alexander Bjerke. I sommer har han tilbrakt mye av fritiden i sykkelløypen på Ulriken.

Terrengsykling er mer enn å suse ned bratte knauser i radig fart. – For meg er det like mye meditasjon og naturopplevelse, som det er idrett, sier Erik Alexander Bjelke. Snart åpner ny trasé som skal få flere bergensere til å prøve utforsykling.

En hvilken som helst dag i uken kan du møte Erik Alexander Bjelke syklende på et av Byfjellene, aller helst ned Ulriken. Som flere av entusiastene i det bergenske terrengsykkelmiljøet, har han også gjort sykling til et levebrød. Foruten en fortid som sykkelbud, jobber han som spinninginstruktør på SATS når han ikke selger sykler og ski for XXL. Da Byavisen skulle lage en artikkel om terrengsykling, var flere av medsyklistene fraværende og på sykkelmesse i Tyskland. Kort fortalt – det er sykkel hele døgnet.
–For meg har det for lengst blitt en livsstil. I sommer har jeg tilbrakt all fritid enten på sykkelsetet eller i sykkelløypen på Ulriken. Det er en fantastisk måte å være i naturen på, på naturens vilkår. Én nedfart kan by på alle fasetter av Vestlandet med det været dét medfører. Å sykle fra sludd, gjennom lavt skydekke, over glatt sva og steinur, og inn i en lummer tett skog, dét må man ellers til Alpene for å oppleve. Panoramautsikten med fri horisont finner man uansett ikke maken til noe sted.
Bjelke konkurrerer selv og tok senest sølv i utfor-NM for veteraner i 2009. Men terrengsykling er ikke bare for hardhauser som vil teste adrenalin ned bratte knauser i radig fart.
Forut for konkurranser er det strenge krav til antall prøvekjøringer. Syklistene må pugge løypen mentalt og øver på å spare på krefter. I tillegg må de lære seg hvor man må trå til når det trengs og bruke minst mulig bremser.
– Man setter ikke bare utfor Ulriken og lar det står til slik noen kan ha inntrykk av. Sikkerhet blir satt høyt og mestringsfølelsen er overordnet. Den man først og fremst konkurrerer mot er seg selv, sier Erik Alexander Bjelke.

Terrengsykling

Terrengsykling er en sport der man sykler i terreng med egnede hybridsykler, terrengsykler, BMX-sykler eller andre egnede tråsykler.
Man kan drive terrengsykling på alle steder som har en form for terreng, eksempelvis parker og plener, men primært menes det med terrengsykling den form for sykling som gjøres i naturen, for eksempel i skog, utmark og fjell.
Terrengsykling er primært en individuell sport og krever utholdenhet, teknikk og en evne til å klare seg selv.
Man skiller mellom utforkjøring – sykling i terreng med sterk negativ helning og stisykling som er sykling på sti og tøft teknisk terreng opp og ned med større fokus på mestring av tekniske utfordringer enn på rasketst mulig ankomst. Andre underdisipliner er rundbane, maraton, parallellslalåm, street riding og four-cross.

Ikke opptatt av å gi gass
Sykkelentusiasten har drevet aktivt med terrengsykling helt siden slutten av åttitallet og var med på å stifte Norges første terrengsykkelkubb; Bergenstudentenes Idrettslags (BSI) Telemark–og Fjellheimsyklinggruppe i 1990. Siden 1996 har han konkurrert på elitenivå for Bergen Mountainbike Klubb (BMK) hvor han også har vært trener og lagleder. Klubben har gjennom de siste 15 årene hatt syklister på pallen hvert år både i NM og i Norgescupen. BMK var vertskap for cupritt både på Fløyen, Stendafjellet og Ulriken. Bjelke forteller at for ti år siden var miljøet veldig stort i Bergen, med cirka 300 medlemmer i Bergen Mountainbike Klubb.
– Vi hadde allerede da trenings-/konkurransetrasé på Ulriken og et flott dirtjumpanlegg på Slettebakken. Siden har det dabbet litt av fordi vi rett og slett manglet adkomst til hovedtreningsarenaen. Samarbeidet med Ulriksbanen skar seg, og vi kunne derfor ikke lenger hverken arrangere eller trene til ritt i Bergen. Det ble som å være alpinist uten bakke. Vi måtte flyttet konkurransene våre til ’Veko på Voss, og etter hvert ble det kun de mest ihuga som holdt stand ved å sykle hele cupen hvert år. Bredderekrutteringen til konkurransegrenen stagnert, forklarer Erik Alexander Bjelke.

Flere proffer
Likevel har Bergen flere profesjonelle utøvere nasjonalt og internasjonalt. Bjelke nevner Espen Johnsen, Trond Hansen og Kristoffer Haugland. Sistnevnte tok i år sølv i NM som førsteårs senior, mens Espen Johnsen vant gull i NM. Selv om bredde-rekrutteringen til konkurransemiljøet har stagnert, har tilveksten av sykkelryttere i stisykling–og dirtmiljøet i Bergen økt.
– Byfjellene byr jo uansett på et eldorado av sykkelmuligheter, sier Bjelke.

Stivettregler

1. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
2. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
3. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti. Ikke lag nye spor.
4. Dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
5. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
6. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
7. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
8. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
9. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.
Kilde: Norsk organisasjon for Terrengsykling

Ulriken en av de hardeste løypene
Det har vært debatt mellom vanlige turgåere og terrengsyklingsmiljøet om syklingen i turområder, men Bjelke vektlegger at syklistene ønsker en fredelig sameksistens, både i tilrettelagte konkurranseløyper og i Byfjellene generelt.Den gjenopprustede Ulriksløypen som nå er i ferd med å ferdigstilles er klassifisert som idrettsanlegg tilegnet utforsykling. Bjelke forteller at terrengsyklistene har lagt ned hundrevis av dugnads-timer siden høsten 2009, og er fornøyde med samarbeidet med nye Ulriksbanen som igjen ønsker syklister velkommen. I løpet av høsten skal Bergen kommune skilte utfortraséen med egne skilt i løpet av høsten, med tanke på både syklisters og turfolkets sikkerhet. Bjelke forteller også at løypen er moderert og gjort enklere slik at flere skal få mulighet tilå prøve seg på utforsykling.
– For de fleste av oss er dette rekreasjon og lek. Vi er ikke helt som syklistene i Birken eller opptatt av å gi gass på grusen. Sykkelturen i seg selv er målet. Det kommunale idrettsanlegget er åpent for alle syklister, utenom konkurranser. Går det slik vi ønsker, så får vi avholdt Norgescupritt her allerede til neste år. Vi gleder oss til igjen å vise frem hvor publikumsvennlig sporten er, og håper igjen å trekke ungdom til sporten. Trass i lavere terskel i løypen så er det likevel flust med tekniske elementer og den er nok fremdeles en av de hardeste løypene i Norge. Nå går det derimot raskere, tidene er forbedret med minuttet siden sist avholdte konkurranse i 2004.
Sykkelfantasten har vanskelig for å trekke ut den perfekte terrengsyklingopplevelsen. Han vektlegger det gode samholdet, det inkluderende miljøet og alle de varierte sykkelløypene rundt om i Norden.
–Å ta gull i Nordisk Mesterskap er like givende som en stitur med gode kamerater over Vidden. Likeså å oppleve at 13 åringer jeg engang lærte å hoppe nå konkurrerer internasjonalt i slopestyle. Vennskapene man stifter underveis ser ut til å vare livet ut, og jeg greier nok aldri å sette fra meg sykkelen for godt. En av terrengsyklingens gudfedre, Gary Fisher, sa treffende «Anyone who rides a bike is a friend of mine». Det gjelder for meg også

Kortlenke: Generating...