Ytringsfrihet

I mange land er det å ytre seg forbundet med stor risiko. Man kan bare si det myndighetene tillater. Heller ikke i Norge må vi ta ytringsfriheten som en selvfølge. Også i vårt land har kampen for ytringsfrihet blitt kjempet frem. Er så denne kampen vunnet?

Mitt svar er dessverre nei. Vi ser stadig at mørke krefter i vårt land truer våre demokratiske spilleregler, hvis man på en eller annen måte føler seg støtt. Vi må aldri la slike krefter vinne. Gir man først etter en gang, da har man det gående.

I Grunnlovens beskyttelse av det frie ord ligger det at man skal tåle alle meninger. Også de man selv føler er ekstreme. Ja, spesielt de meningene som ikke er «politisk korrekt». Hvis alle var enig og bodde i Kardemomme by hadde vi ikke trengt en egen lov om ytringsfrihet!

Pressen og ikke minst skolene må bli flinkere til å formidle hvorfor ytringsfrihet er så viktig. Dette er en dagelig kamp om hvilke verdier vårt samfunn vil verdsette. Uenigheter løser man på sakelig demokratisk vis. Ofte hvis man bryner seg på andres meninger, vil man forstå at motparten hadde ett poeng eller to. Svaret (den ”rette”) utformingen av demokratiet ligger ofte et sted midt imellom.

Mange har og vil føle seg provosert av andres meninger. Men, vi bør alle kjempe for retten enhver borger har til å ytre seg!

Jan-Ove Fromreide

Demokratene i Bergen

Kortlenke: Generating...