Døgnfluene gjenforenes etter fem år

GJENOPPSTÅR: Ephemera satser på musikk fra hjertet, og har også sitt opphav i Laksevåg. I anledning Laksevågfesten gjenforenes bandet offiselt etter en pause på fem år. Christine Sandtorv, Ingerlise Størksen og Jannicke Larsen. Foto: Silje Stavrum Norevik

Garage er byttet ut med helsestasjonen, Poor Rich Ones-platen med Torbjørn Egner, men nå er jentene i Ephemera klare for sin første konsert på fem år.

– Da jeg fulgte sønnen min, Oscar, til barnehagen var det en fyr som ropte «når kommer den neste platen», sier Ingerlise Størksen.
Ting tyder på at både publikum og trioen selv er klar for å stå på scenen igjen for å hylle barndommens bydel.
– Jeg gleder meg veldig til å spille for publikum igjen. Da jeg var på Rema for å pante flasker så jeg plutselig en plakat med Ephemera på. Det var godt, sier Jannicke Larsen.
Det er fem år siden sist du kunne høre dem live, seks år siden gjennombruddshiten «Girls keep secrets in the strangest ways», og hele 16 år siden poptrioen ble dannet i Laksevåg.
– Christine og jeg har jo kjent hverandre siden vi var fem. Mens Ingerlise kom med da vi begynte i Tensing, forklarer Jannicke.
Ephemera betyr døgnfluer, men noen døgnfluer har bandet motbevist at de er.
– Vi kommer til å spille til vi blir tvunget av scenen og gir oss aldri, fastslår Christine Sandtorv.
Selv har hun gitt ut to soloalbum, sist «Stjerneteller», godnattsanger for barn.

Uaktuelt med turné
For mye er annerledes fra da poptrioen fra Laksevåg holdt sine første konserter og da Ephemera var et altoppslukende prosjekt. En Torbjørn-Egner-plate og atskillige barneseter i Størksens bil bærer bud om en ny æra for musikerne. Om musikken har ligget utgivelsesmessig brakk, produksjonen har fortsatt på andre kanter:
– Tilsammen har vi fått fem barn på disse årene. Det er mye som er forandret. Før hadde jo vi felles timeplan i flere år. Slikt blir annerledes når du får barn som krever oppmerksomhet, oppsummerer Ingerlise Størksen.
Sist ute var Sandtorv som for fire måneder sto for en dobbeltutgivelse, tvillingene Vilhelm og Jakob. Fra før har hun og mannen Anna (3). Hun har forsøkt å spille egne godnattsanger live for tvillingene. Det har fungert dårlig. Men platen hører de gjerne på.
– Så å reise på turné nå er uaktuelt, sier Christine Sandtorv.
Men musikken har ikke lagt død i barseltiden. På hver sin kant har de laget nye låter, målet er en ny plate, men akkurat når vil jentene være hemmelighetsfulle om.
– Reflekteres småbarnslivet i de nye tekstene? Eller blir det fortsatt kjærleiksmoll?
– Det vet vi ikke ennå. Det blir spennende å se hva de andre har skrevet. Vi har jo sittet på hver vår tue og klimpret, sier Størksen.
– Men jeg håper jo at sangene vil reflektere at vi også har forandret oss. Vi er jo ikke lenger 19 år gamle, sier Jannicke.
– Uansett er det nok et umiskjennelig Ephemera-filter og et særmerke som vi beholder. Vi må ikke miste oss selv, supplerer Christine Sandtorv. Lille Anna på tre har allerede fått sin egen ukulele som hun akkompagnerer mor med, og det er ikke tvil om at Ephemera-barna skal innpodes med musikk.
– Får vi storbandet Ephemera-junior om noen år?
– Foreløpig låter det ganske surt, sier Sandtorv.

Laksevåg
Trioen gjenforenes på Laksevåg-festen lørdag 30. oktober og mener det er viktig med en bydelsfest som setter søkelys på området.
– Det har jo blitt en stor senterkultur der folk ikke treffer hverandre lenger. Du kjenner ikke naboen. Folk sitter mye bil. Da er det fin å samle flere generasjoner rundt kultur, sier Jannicke Larsen.
Selv har hun flyttet tilbake til barndommens gater, et steinkast fra Laksevåg senter hvor vi nå sitter, og hvor venninnetrioen en gang hang rundt daværende «Jans» og drømte om de litt eldre guttene i bandet Poor Rich Ones. Jannicke er også arkitektstudent og har skrevet oppgave om et grønnere Laksevåg.
– Her er jo veldig mye biltrafikk hvor det en gang var et yrende liv. Kollektivtilbudet burde blitt bedre. Nå går bussene svært sjeldent. Man burde også knytte Laksevåg nærmere sentrum ved å lage sykkelsti, og jeg savner også den gamle Laksevåg-fergen. Biblioteket er borte og senteret dominerer mye, sier Larsen.
Derfor mener trioen Laksevågfesten er et viktig initativ til å sette fokus på folkelivet i Laksevåg. Selv må de legge seg i hardtrening etter at barseltid har gått utover øvingstid.
– Og så må vi jo ringe guttene våre for å stille med fullt band, sier Ingerlise Størksen.

Les også:
Hyller bydelen Laksevåg