Lager skjørt av de gule bussene

TAGGESKJØRT: Marianne Moe ønsker at verkene hennes skal være en del av folks hverdag og har fått oppmerksomhet for skjørt og vesker med både busstopp og linjer fra Peter Dass. Hun bruker også taggemotiver, samt kontaktannonser og motiv fra oljeplattformer på sine skjørt, grytelapper og puter.

Foto: Silje Stavrum Norevik (hovedbilde) og Marianne Moe

Marianne Moe var i Shanghai da hun fikk inspirasjon til å trykke stoppestedene til gamle linje 90 på egenproduserte skjørt. Nå skal hun gjøre det samme med Bybanen.

«Vilhelm Bjerknes vei, Hagerups vei, Helleveien, Kaiagen, Salhus». Dette er blant stoppestedene som pryder kunstner Marianne Moes ullskjørt. I fire år har hun laget skjørt som viser stoppestedene til tidligere linje 90 (nå linje 3) mellom Støbotn og Sletten. Ideen kom da hun var på ferie i Shanghai.
– I butikkvinduene i Shanghai henger en oversikt over alle storbyene hvor butikkjedene finnes. Ved å bruke norske og lokale stedsnavn var dette en måte å ta det ned på, og fokusere på den norske identiteten, forteller Marianne Moe.
Tidligere jobbet hun med objekter til gallerirommet, men nå er hun gått over til å lage funskjonelle tekstiler – og dermed ta kunsten ut fra sine klassiske visningsrom. Slik oppstod idéen om skjørt med skrift på.
– Grunnen til at jeg vil jobbe med brukstekstiler er at jeg ønsker at arbeidene mine skal være en del av folks hverdag. Jeg er også opptatt av at produktene skal være nærproduserte, sier Moe som er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen.
Noen av tekstilene er laget av resirkulert materiale. Hun trykker og syr alt selv. Arbeidene blir laget i små opplag – alt etter hvor mye stoff Moe har tilgjengelig.
– Jeg liker å utnytte alt materialet og lager buttons av de minste stoffrestene.

Hurtigruteskjørt
«Kirkenes, Båtsfjord, Honningsvåg». Også alle stoppestedene til Hurtigruten har fått sine egne skjørt. Marianne Moe opplever stor etterspørsel. I november i fjor åpnet hun et eget utsalgssted «Moe Udd Tollefsen» sammen med kunstnerne Maria Udd og Siri Tollefsen i Jakobsfjord ( som er på Bryggen, og ikke et hurtigrutestopp).
– Hvorfor tror du skjørtene har fått så mye oppmerksomhet?
– Mange folk har et forhold til ett av disse stedene langs kysten. De har bkanskje bodd der, eller besøkt det. Hurtigruta betyr også mye for mange mennskeker når det kommer til transport av gods og folk. I sommer solgte jeg et skjørt til en tysk turist som det sto Arna på med store bokstaver. Jeg tror ikke hun dro til Arna eller visste hvor det var, men hun ville ha noe fra Bergen som var typisk for stedet og ikke en masseprodusert gjenstand fra Kina.

Bybaneskjørt og taggeskjørt
Gjennom kunstutdannelsen var Marianne Moe opptatt av norsk idenitet og det første prosjektet hun gjorde som nyutdannet kunstner het «Norske Ikoner» og besto av en serie med bunadsvesker og bunadsforklær. Hun laget blant annet en bunadveske med Kvikklunsj-merke. Hun tror også at tiltak som for eksempel Bondens Marked understreker at folk er opptatt av det som er lokalt forankret.
– Skjørtene med tekst er en videreføring av bunadsprosjektet.
Foruten skjørt, har hun også laget grytekluter med kontaktannonser. Hun lager også puter med 90-bussen, hurtigrutestoppene samt kombinasjonen oljeplattform og torsk.
Dessuten «stjeler» hun ulovlige tagger fra Bergen senturm.
– Mange av taggene er fine tegn, selv om mye skrabling forsøpler miljøet. Men jeg liker å la meg inspirere av det jeg finner i nærmiljøet og jeg er fascinert over folks trang til å ytre seg. Å bruke tagging blir en måte å opphøye noe som blir sett på som pøbelstreker til noe edelt. Men kanskje synes taggerne på den andre side at det ikke er særlig kult å bli kalt «stueren»..
Nå håper kunstneren å inngå et samarbeid med Hurtigruten slik at produktene også kan selges ombord.
Før jul håper Moe dessuten å være i havn med egne bybaneskjørt:
– Folk har allerede kommet for å etterlyse skjørt med bybanestopp.

Vis som bildefremvisning