– Virkeligheten er også grei

DOKUMENTAR: Gunnar Hall Jensens nye dokumentarfilm går nå på kino. Dokumentarskaperen skulle gjerne sett flere dokumentarfilmer på stort lerret. Foto: Agitator as

Vi elsker å se Harry Potter og Narnia på lerretet, men hva med det som skjer rundt oss. Hvor blir alle dokumentarene av?

I forrige uke ble det vist to dokumentarer på Bergen Kino, men du kan se langt etter en ny dokumentarpremiere i fremtiden. En av filmene var Gunnar Hall Jensens dokumentar, «Gunnar Goes God», der Jensen finner ut at hans nokså ensidige liv kanskje kan forandres ved å utforske emne religion.
– Det jeg syns er viktig med en dokumentar, er å dra folk inn i den. Slik jeg prøver i min, forteller han.
Selv har Jensen hatt suksess med sin forrige dokumentar «Gunnar Goes Comfortable», men synes ikke det er rart at det ikke finnes så mange dokumentarfilmer på kino.
– Kinoene har fått enda større fokus på å være kommersielle, og det er blitt så tenåringsorientert. Komedier og drama med lette plot et bare enda en måte å nå den kommersielle trenden på, påstår han.
Han legger heller ikke skjul på at folk flest kanskje ikke er interessert i å se dokumentarer på kino, at selve ordet er litt negativt ladet.
– Hollywood er sikkert fint å drømme seg vekk i, men jeg synes virkeligheten er veldig grei også, forteller regissøren.

Mye arbeid
Dokumentarer på kino hører med til sjeldenhetene.
– Det er stor forskjell på TV-, og kino-dokumentar. Det finnes mange dokumentarer på TV som bare slukes i mengden. Når du lager en dokumentar til kino så er det mye arbeid i bildet, og gratisarbeid. Dette er ikke alle villige til å ofre, forteller han.
At noen dokumentarer blir satt sammen uten tanke på formen er også et problem.
– Noen lager dokumentar bare med tanke på budskapet, det blir nesten som en dokumentasjon, uten tanke på at seeren skal dras inn i handlingen og føle noe for den, det er slik ting lett blir kjedelig, forteller han.
Men hovedproblemet er alltid finansiering.
– Det er rett og slett ikke nok penger til å lage masse dokumentarer til norsk kino, forteller Jensen, som ikke virker til å la det stoppe ham.

Gamle problemstillinger
På den andre enden av doku-mentartreet står «Høyt mot nord». I ti lange måneder har regissøren Hans Kristian Munkholm sittet i Bergen og klippet sammen bilder til dokumentar som kun skulle vises på kino en gang. Og har du ikke sett den nå, er det for sent.
– Det er kun en kopi av denne filmen, og hvis noe skulle skjedd med den, er hele arbeidet bortkastet, forteller Munkholm.
«Høyt mot nord» ble spilt i Konsertpaleet forrige tirsdag, med flygel i rommet, slik den en gang hadde blitt vist for 71 år siden. Nå sitter regissøren på filmen, og vil kun vise den på Nansensenteret til utvalgte og inviterte personer.
– Filmen er ikke av den typen jeg ser for meg hadde blitt en slager på kino, men jeg viste den så spesielt interesserte skulle få muligheten til å se den, det var en once in a lifetime opportunity, forteller regissøren.

71 år senere
Dokumentarfilmen er basert på kaptein og forsker Thor Iversen, og opptakene han gjorde på Svalbard og Grønland. De ble brukt til mye, og til slutt satt sammen til en film i 1939, som ikke så butikkhyllene på grunn av krigen.
Regissøren synes det er rart at folk ikke er interessert i mer dokumentarfilmer.
– Skulle tro folk var mer interessert i filmen. Vi lever i en tid hvor det er fullt fokus på klimaaendringer, og her kommer en film hvor man har opptak fra steder på en tid hvor det ikke var blitt filmet der før, sier han.
Han har ikke kjedet seg under arbeidet.
– Enhver i min stilling hadde sett på dette som en gullgruve, full støtte og mulighet til å grave i en annen manns livsverk er veldig spesielt, forteller Munkholm.
Selv om hans film er for spesielt interesserte tror han det er viktig å få øynene opp for dokumentarer.
– Folk kunne hatt veldig godt av flere dokumentarer på kino, slik samfunnsdokumentasjon er både interessant og relevant. Uansett hvilken form den kommer i.