Fra varme til snø

FAMILIE: Gunn Manglerud, Luiz Valdez og Ola Flesland er fornøyde med utvekslingsordningen.

Mens mange nordmenn bruker ett år på å studere i utlandet, har Luis Valdez kommet helt fra den Dominikanske Republikk for å studere ett år i Norge.

– Jeg visste at jeg ville til Norge. Jeg ville oppleve kulturen og snøen, forteller Luis Valdez (18). Han er fra Den Dominikanske Republikk og er utvekslingsstudent ved Sandsli videregående skole.
Valdez er ikke den eneste fra familien sin som har valgt å benytte tilbudet fra AFS, som er verdens eldste og største utvekslingsorganisasjon.
– Det er veldig mange i familien min som har vært i forskjellige land, og samtidig har vi selv vært vertsfamilie for utenlandske studenter, forteller han.
Han mener det er mye som minner om å bo hjemme her i Bergen.
– Jeg må forholde meg til regler, skole, og jeg har en familie. Det er ikke mye jeg får lov til hjemme som jeg ikke kan gjøre her.
Men han slår fast at det beste med å være utplassert er å bli kjent med norsk kultur.
– Det er en av de viktigste tingene vi lærer før vi skal dra, at vi kommer for å lære om en kultur, og da hjelper det ikke å tviholde på sin gamle, forteller attenåringen.

Elsker maten
Han liker både brunost, og bergenske fiskeretter.
– Maten er det beste med kulturen i Norge. Til tross for at jeg ikke turte å smake på lutefisken til jul, ler han.
Men den største opplevelsen har vært å se snøen.
– Jeg så snø for første gang i mitt liv, og trodde egentlig bare det regnet igjen, det var skikkelig rart, forteller attenåringen, som ikke legger skjul på at kulda er det noe av det mest stressende med å bo i Norge.
Han forteller at han synes det er et pes å måtte kle på seg så mye, han som er vant til å løpe ut i T-skjorte.
– Folk tror jeg er så heldig fordi jeg kommer fra varme strøk, men det er deilig å kunne velge når du vil ha det varmt synes jeg, ler han.
Ellers er en av de store utfordringene å lære seg språket.
– Jeg har nok ikke vært flink nok til å lære meg norsk, det er veldig vanskelig, så det går fort over på engelsk, forteller Valdez.
Han har fått seg mange venner i byen, men en ting har sjokkert ham;
– Jeg har mistet både nøkler og mobil på bussen, og begge gangene har jeg fått dem igjen. Det ville aldri skjedd der jeg kommer fra, sier Valdez.
Louis Valdez har lagt merke til at bergenserne mangler danserytme.
– De kan bare ikke danse her, verken normalt, eller salsa. Det er nok noe galt med rytmen til bergenserne, ler han.

MATGLAD: Luiz Valdez synes det beste med Norge er all den gode maten.

Som familie
Valdez bor i et stort hus i Rådalen sammen med Gunn Mangerud og Ola Flesland. De er veldig fornøyde med å ha ham boende hos seg.
– Det viktigste vi lærer før vi skal ha utvekslingsstudenter her, er å ikke behandle dem som gjester. Da kan det fort bli vanskelige forhold, forteller Gunn Mangerud.
Ekteparet har tidligere hatt en annen utvekslingsstudent fra Brasil, og har selv sendt sønnen sin til USA for å studere ett år i Oregon med samme selskap.
– Jeg vil virkelig anbefale folk å både åpne hjemmene sine, og sende barna sine til andre land. Disse ungdommene er flotte bidrag til familielivet, forteller Mangerud.
Det eneste kravet for å være en vertsfamilie er at du har lyst. Likevel sliter AFS med å finne nok familier i Norge.
– Man skulle trodd at familier som sender sine unger ut for å bo hos familier i andre deler av verden skulle åpne sine hjem, forteller Ola Flesland.
Familien får ikke noen støtte for å huse og mate Valdez.
– De spør deg jo om intensjonene dine med å ha en utvekslingsstudent når du er på intervju, Louis får lommepenger hjemmefra, men ellers er han som en normal tenåringsgutt her i hjemmet, forteller Flesland.
Han og kona ville ikke hatt det annerledes.
– Man lærer så mye av det å ha noen fra et annet land i sitt hjem, og man skaffer seg så mange nære venner, både i elevene, familiene deres og andre vertsfamilier her i Bergen. Vi er alle som en stor familie, forteller Manglerud.

Ikke for alle
Valdez og hans norske vertsfamilie tror det er altfor få som tør å bli verftsfamilie fordi de frykter det ukjente.
– Du har jo ansvaret for noen sitt barn, det er et stort ansvar og alle tar det veldig seriøst, forteller Manglerud.
Hun skulle selv ønske at hun kunne vært utplassert da hun var ung.
– Da jeg var ung, var det vanskelig å få til, men nå får man godkjent året i utlandet som en del av den videregående opplæringen, og man får så mye støtte at det økonomiske ikke skulle være noe problem, forteller hun.

Borte ett år
De presiserer likevel at utveksling kanskje ikke er for alle.
– Du må åpne deg, og være klar for en stor opplevelse. Det er et helt nytt land, og det er mange utfordringer, forteller Valdez, som ikke får se familien sin på ett år.
Han kan selv fortelle historier om utvekslingsstudenter i hjemlandet sitt som reiser tilbake fordi de er for sta og bortskjemte til å ville gli inn i et miljø eller et nytt familieliv.
– Det er viktig å vite hva du går til. Derfor er det bra at vi alle drar på leir sammen med AFS før vi bestemmer oss. Der får vi lære mest mulig om landene, forteller attenåringen.

Nordmenn for skeptiske

Stadig flere bruker utvekslingstilbudene, men altfor få stiller opp som vertsfamilier, forteller Ragnhild Kjønnøy, lokallagsleder for AFS Bergen.
– Det er dessverre nordmanns-mentaliteten som råder. Folk er for skeptiske til å være vertsfamilier, forteller lederen.
Noe hun synes er synd, ettersom man lærer så mye av hver-andre.
– For mange vet for lite om det. Man trenger ikke være en kjernefamilie for å ha en utvekslingselev i hjemmet sitt, man må bare ville åpne huset sitt, forteller Kjønnøy.
I Norge er det mange flere som reiser ut for å studere, enn de som åpner hjemmene sine for utvekslingselever.
– Folk tror de må oppfylle så mange krav, men det må de ikke. Noe som er synd, for hvis den tanken hindrer dem, står den i veien for å oppleve mye, avslutter hun.

Les også:
Fra Rådalen til New York