– Lærerutdanningen er for dårlig

Forsker Kari Flornes vil ha flere menn inn i lærerutdanningen. Adjunkt Dag-Erik Holmedal holdt på å gi seg etter første året som lærer.

Det er røde tall for lærerutdanningen. Norge skriker etter pedagogisk kompetanse. Beregninger viser at Norge vil mangle mellom 13 600 og 16 000 lærere i 2020. Selv om antallet søkere til grunnskoleutdanningen økte med 42 prosent fra 2008-2010, er den unge adjunkten Dag-Erik Holmedal bekymret. I forrige uke skrev han en kronikk i Byavisen om problematiske sider ved lærerrekrutteringen.

Pinlige spørsmål
Der slakter han kunnskapsminister Kristin Halvorsens rekrutteringskampanje «Har du det i deg»:
– Kampanjen består blant annet av en test med et par pinlige spørsmål som skal avgjøre om du er skikket til å bli lærer. Jeg synes det er helt feil at fokus blir på kvantitet og det å finne nok folk. Hvis det blir utgangspunktet sender det noen dårlige signaler om at det er lett å bli lærer – noe som ikke bidrar til å heve yrkets status. Løsningen på lærermangelen er ikke å la alle komme inn, sier Holmedal.
Han mener også at lærerutdanningen inneholder en del teori som studentene ikke ser nytten av i praksis, og at man som lærer ikke er forberedt på alt byråkratiet som venter etter siste time.

Stort frafall
Adjunkten med fire års erfaring fra Erdal ungdomsskole på Askøy får støtte av lærerutdanner, førsteamanuensis  Kari Flornes ved Høgskolen i Bergen. Hun har tidligere tatt til orde for at lærerutdanningen bør bli mer personorientert.
– Rapporter peker på at vi ikke har fått til å bygge bro mellom den teoretiske undervisningen og det som møter de nye lærerne i klasserommet. Vi må få til et bedre praksisfelleskap med både studenter og øvingslærere. Det er også et poeng at studentene må bli satt større krav til. Undersøkelser viser at lærerstudentene ikke arbeider nok, sier Flornes.
Forskeren mener ikke at relativt lav poenggrense på 35 karakterpoeng , med 3 som minstekrav i basalfag som matematikk bør hindre studenter i å komme inn på lærerhøyskolen.
– Vi har et frafall på 28 prosent som slutter på studiet. Kanskje er det fordi endel av studentene ikke har lærerutdanning som førstevalg, eller får et sjokk når de kommer ut i klasserommet, sier Flornes
- Hva kan gjøres for å forberede lærerstudentene bedre?
– Vi trenger en bedre, og mer veiledet innfasing i læreryrket. Læreryrket er også et omsorgsyrke hvor man må være tilstede i seg selv, se elevene og respondere på deres behov, hele tiden være forberedt på det uforberedte. For unge studenter som kommer rett fra videregående er det ikke lett å vite hvor en seksåring befinner seg. Vi trenger gode rollemodeller, både i lærerutdanningen og i skolen slik at studentene får se og erfare hvordan gode lærere bør være. Men samtidig er det ingen menneskerettighet å bli lærer, poengterer Flornes.

Det er ingen menneskerettighet å bli lærer
Kari Flotnes, forsker ved Høgskolen i Bergen

Stortrives
Dag-Erik Holmedal stortrives nå i jobben som kontaktlærer for tiende. Kontakten med ungdommene, og det å følge dem gjennom flere år, samt å fordype seg faglig, er blant yrkets privelegier. Han har mindre til overs for det endeløse byråkratiet og skjemaveldet som venter etter skoleslutt.
- Første året var det faktisk så mye å sette seg inn i at jeg vurderte å slutte. Som ny lærer satt jeg til langt utover ettermiddagen, lenge etter at de mer erfarne lærerne hadde gått hjem.
Han forteller at som ny lærer er man ofte overlatt til seg selv fordi lærerhverdagen er så travel. Derfor savner han tettere oppfølging med mentorordning for lærer som er nye i klasserommet.
– Selv har jeg knapt fem minutter til å sette meg ned mellom slagene. Det er alltid noe å gjøre.
Han mener høyere poengkrav og høyere lønn kan være viktige steg på veien mot mer anseelse for læreryrket. Dessuten burde man også innføre skikkethetsintervju á la politihøyskolen for å sile ut kandidater, mener adjunkten.

ELEVKONTAKT: Dag-Erik Holmedal stortrives i jobben som kontaktlærer for 10. klasse, men er bekymret for lærer  rekrutteringen fremover. Foto: Silje M. Stavrum Norevik

– På lærerhøyskolen er det altfor høy terskel for å rapportere inn studenter man ikke mener skikker seg som lærer. Også som øvingslærer er det lett å godkjenne lærere som kanskje ikke har de personlige egenskapene som skal til. Mange blir nok lærere fordi det er veldig allsidig utdanning, men er kanskje ikke motiverte nok, sier Dag-Erik Holmedal.

Trenger menn
Som mannlig lærer er Dag-Erik mangelvare i skolen. Førsteamanuensis  Kari Flornes er bekymret for både fravær av menn og pedagoger med innvandrerbakgrunn på lærerrommet fremover. Kun 22,5 prosent av de 245 nye studentene som vil utdanne seg til å bli bareneskolelærere ved HiB i år, er menn.
– Noe av grunnen til at læreryrket ikke har høyere status i Norge, er nok at det tradisjonelt er regnet som et kvinne- og omsorgsyrke som har vært lett å kombinere med morsrollen, sier Flornes.
Hun mener man må akseptere at man ikke får de aller beste inn i lærerutdanningen.
– Men det er et fantastisk yrke hvor du kan utvikle deg hver dag og få stadig nye utfordringer. Karakterer sier ikke alt, det handler veldig mye om engasjement og evnen til å vise empati og kunne se og bekrefte enkeltindividet. Som lærer skal en ikke bare tenke «hør på meg», men like mye «hva kan jeg gjøre for deg?».

Les også:
Optimist til tross for slunken lommebok

• Tweet

Les også:

Tekst: Silje Stavrum Norevik publisert i Aktuelt Lokalt — 30. august, 2011 at 11:16 | Ingen kommentarer

2008 2010 2020 Askøy Lærer Norge skole Student ungdom utdanning