Noveller fra et vindusløst kjellerrom

Betrakteren: Forfatter Annette Mattsson har sluttet å skrive notater. – Min visuelle og stemningsmessige hukommelse er veldig god. Jeg samler mye i hodet og tar det med meg til skriverommet, sier hun.

Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Inspirasjonen til sin nye novellesamling har forfatter Annette Mattsson fått fra Barcelona og Italia.
Men ikke ett ord ble skrevet før hun lukket døren til sin lille bod i Åsane.

- Kan jeg sitte på den siden som du sitter, spør Annette Mattsson i det hun er på vei til å sette seg ved kafébordet ved uteserveringen på Colonialen. Annette Mattsson liker ikke å kikke inn i veggen. Hun vil se ut på gaten. Hun vil kikke på menneskene.
- Ifølge min mor har jeg alltid vært observerende. Det er jeg nå også. Jeg liker å betrakte og gjette hvem folk er, sier hun.

Jeg ser at kvinner og menn ofte står veldig lang fra hverandre i forhold til å forstå den andre.
Annette Mattsson, forfatter

Frigjørende reiser
Skildringer av mennesker og steder er sentrale i Mattssons neste novellesamling «Å dele en flamme» som kommer i slutten av oktober. Reiser til Italia og Barcelona har gitt inspirasjon til skrivingen.
- Det oppleves som veldig frigjørende å skrive om andre steder enn der hvor jeg går til daglig. Nye steder setter igang nye ting i meg, forteller hun.
Men selv om forfatteren søker ut for å betrakte, har hun et stort behov for å isolere seg i selve skriveprosessen. I et vindusløst kjellerrom i Åsane blant betalte regninger og bøker som er så middelmådige at hun ikke ønsker å ha dem i stuen, blir Mattssons egne bøker til.
- Rommet er på ni kvadratmeter og har lite luft og lite lys. Ja, egentlig er det en bod. Det er ingenting som inspirerer meg i det rommet, sier hun.

Den magiske novellen
«Å dele en flamme» er Mattssons syvende utgivelse. I sitt forfatterskap har hun vekslet mellom å skrive romaner og noveller, men for tiden står novellen hennes hjerte nærmest.
– Det er noe konsentrert og renskåret med noveller. Det hensetter deg i en annen stemning enn romanen. Novellen forklarer ingenting, gir ingen svar, overlater tenkningen til leseren og ser verden i det små. For meg er novellen en mer magisk form enn romanen. Mitt mål er å ta novellen på alvor, sier hun.
Novellene i den kommende novellesamlingen kretser rundt temaer som brudd, skilsmisse og dødsfall. Forfatteren har selv opplevd samlivsbrudd og forteller at noen av følelsene i novellene er selvopplevde, selv om ikke selve historiene er det.
– Du skriver mye om kjærlighet som slår stykker. Tror du på kjærligheten?
– Ja, jeg tror på kjærligheten, men jeg tror også at det er vanskelig. Jeg ser at kvinner og menn ofte står veldig lang fra hverandre i forhold til å forstå den andre. Mange har en stolthet og de vil ikke komme den andre i møte.

Rommet er på ni kvadratmeter og har lite luft og lite lys. Det er ingenting som inspirerer meg i det rommet.
Annette Mattsson, forfatter

Fristed i fengsel
Å jobbe som forfatter er ofte en ensom geskjeft, men for tre år siden fikk Mattsson ta med sitt yrke inn i Bjørgvin fengsel for å dele det med andre.
– Stillingbetegnelsen er forfatter og hovedsaklig driver jeg skriveverksted for de innsatte. Det er veldig godt å komme dit og jobbe med skrivingen sammen med dem, forteller hun.
Ifølge Mattsson kaller deltakerne på skriveverkstedet det for et fristed.
- Alle vet at det er noe terapeutisk i skriving. Når folk begynner å skrive ser du hvor smertepunktene deres ligger. De innsatte lærer å sette ord på ting og etter hvert kommer forholdet til far eller mor, eller valg de selv har tatt i livet, frem til overflaten.
Men selv om Mattsson styrer skriveverkstedet har hun også lært mye av jobben i Bjørgvin fengsel.
– Jeg har fått et nytt syn på folk etter at jeg begynte å jobbe her. Og så har jeg lært å skrive hip hop-tekster. Det er veldig gøy.