Er det riktig at evnen til å våge går over?

Monica Hannestad - Daglig leder for Design Region Bergen

Hva er dette med at jeg har begynt å sovne overalt? På flyet, på toget, når jeg sitter i lenestolen en søndag ettermiddag mens regnet trommer utrettelig på takvinduet i stuen. Som en gammel mann. Jeg sovner! Er det et tegn på aldring – at livets brusende foss sakte tørker inn, til en stille elv, som så plutselig blir stående og surre i en kulp.

Er søvnigheten et gryende tegn på dalende entusiasme over den gaven livet er? Et tegn på utdøende livsbejagenhet, basert på et; «jaja, det har jeg opplevd, det har jeg gjort, det har jeg prøvd før».

Eller, er jeg rett og slett avslappet?!
Er det jeg opplever egentlig positivt og tilsiktet; At år med zenyoga, tantriske sexøvelser, litervis med beroligende te basert på urter kokt i indiske matter, tørket i malte hvalrosstenner, trukket sammen med roseblad, endelig har gitt den varslede beroligende meditative virkningen. Aldrende avslappet, som en motvekt til ungdommelig overmot og rastløshet. Er det riktig at evnen til å våge går over?

Om så er tilfelle, er det da fare for at lederstillinger ikles sovende voksenindivid som har inntatt lenestolsposituren?Har vi råd til at det ungdommelige overmotet ikke følger med oss inn i voksenverden? Dette overmotet som fungerer som en brekkstang til å løfte taket for å våge og slippe inn lyset og stråle opp denne uendeligheten av muligheter!

Har vi som medmennesker, og samfunn, råd til å marginalisere de uredde individene som klarer å stå opp (mot overmakten) og vise oss andre nye veier?

Jeg tror helt ærlig ikke at ungdommelig overmot er aldersbestemt. Men jeg tror dette motet lett kan drepes av søvngjengere. Kan vi klare å løsrive oss fra den gjengse, regjerende, kortsiktige markedstankegangen, og heller, på alvor, se innovasjon og nyskaping som en mulighet for markedsøkonomien? Kan vi våge å se på muligheter gjennom nye øyne, i stedet for å møte motet med utsagn om at; «Vi har forsøkt det før».

Klarer vi sammen- søvngjengere og ungdommer – ta større nytenkende sjanser. La lyset strømme inn og sammen faktisk unngå å sovne?

Jeg bare spør.