Kurses mot høstdepresjon

NEDFOR: Vinterdepresjon ere mest vanlig blant unge voksne og kvinner. llustrasjonfoto: Shutterstock

Hver bydel i Bergen har nå fått egne kurs for å holde høstdepresjonen på armlengdes avstand. Kvinner mellom 27 til 68 år er hyppige deltakere.

Føler deg nedfor?

Godta at alle er litt «utafor» i mørketiden. Det vil gå over.
Lytt til kroppens signaler og behov. Spis regelmessig sunn og næringsrik mat selv om du aller mest føler for å trøstespise og proppe i deg snop.
Ta deg en joggetur slik at du får frisk luft og beveget deg. Noen tilfører ekstra lys i form av solarium eller UV-lamper, og føler seg bedre av dette.
Motvirk effekten ved å tenke positivt og øke antall fornøyelige aktiviteter. I stedet for å trekke deg tilbake, finn på på noe morsomt eller meningsfylt.
Kilde: KK

Lyssvake årstider som høst og vinter, når mørket faller på og sollyset blir mer og mer fraværende, er kjent som høysesong for stemningslidelser i befolkningen.
- Søvnforstyrrelser, nedstemthet, og sug etter søtsaker er hovedproblemene ved såkalt vinterdepresjonen, forteller assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, psykologiprofessor Arne Holte.
Søvnmangelen kommer fordi man gjerne har behov for å sove lenger i vinterhalvåret.
- Mangelen på morgenlys gjør at den naturlige oppvåkningsmetoden vår faller bort, og søvnbehovet vårt blir så stort at man ødelegger døgnrytmen, og dermed sliter med søvnløshet, sier Holte.
Kroppen våkner ikke før lenger utpå dagen, noe som gjør at man ikke blir trøtt før sent.
- Sammen med dette kan man føle seg litt nedfor. Det er dette vi populært kaller for vinterdepresjon, og det er mest vanlig blant unge voksne og kvinner, forteller han.

Viktig å skille
Holte presiserer at å føle seg litt nedfor ikke nødvendigvis kvalifiserer til en depresjonsdiagnose.
Det er noe som heter Seasonal affective disorder, (SAD) og dette er en sesongavhengig depresjon, men det er ytterst få som får denne diagnosen, sier professoren.
- For å få diagnosen SAD må du ha tilbakevendende depresjoner, som alltid kommer i de lyssvake årstidene, informerer han.
Han tror likevel ikke at folk søker hjelp uten grunn.
- Det er viktig å huske at psykiske plager er ikke noe man har, eller ikke har. Det er noe man har mer eller mindre av, sier Holte.

Bruk dagslyset
Likevel finnes det forholdsvis enkle grep man kan benytte seg av for å motvirke negative følelser i vintersesongene.
- Det ikke alle kan gjøre, som hjelper mest, er å ta seg en tur ut i de få dagslystimene som finnes ved lunsjtid, forteller han.
For de som ikke har tid til det finnes det også dagslyslamper.
- Ikke en vanlig lampe, men en som har et sterkt lys slik at den erstatter dagslyset, og gjerne en med fin fasong så du kan tåle å ha den på kjøkkenbordet, avslutter han.

Bergensere får hjelp
For de i byen som faktisk sliter med depresjoner har kommunen startet opp tiltak. I forrige uke startet mange av Bergens KID-kurs (kurs i depresjonsmestring) opp.
- Det hele startet i 2008, hvor vi lærte opp folk til å holde disse kursene, og nå er det kurs i hver bydel, forteller Audun Pedersen, som har ansvaret for psykisk helse i Bergen.
Han kan fortelle at søkertallene har økt, og at kursene uten tvil er kommet for å bli.
- Vi vil primært hjelpe folk med å mestre hverdagen, og minske antall sykemeldinger, informerer han.
Til nå har de kun fått gode tilbakemeldinger.
- Vi har ikke brukt noen spørreundersøkelse, men de tilbakemeldingene vi får kort tid etter kurset er strålende, sier Pedersen fornøyd.

EKSPERTEN: Arne Holte er assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

Ingen klisjeer
Han tror ikke det finnes noen stereotypier for hvem som sliter med depresjoner.
- I det ene kurset som starter nå er det flertall av kvinner, og aldersspennet er fra 27 til 68 år. Dette er veldig typisk, forteller han.
Kursene som starter i Bergen i høst har 32 deltakere, fordelt over flere kurs.
- Det er samtaler med søkerne før kurset starter, og ikke alle er egnet, sier Pedersen.

Tilbake til hverdagen
For dette er ikke et tilbud for mennesker som sliter med de mest alvorlige depresjonene.
- Menneskene på kursene våre har ikke de dypeste depresjonene, disse trenger en annen type hjelp og behandling, forteller Pedersen.
Det er likevel viktig at alle som tror de har et problem oppsøker lege først.
- Det er noen på venteliste nå, men vi sørger for å ikke la dem vente i mer enn et halvt år, sier han.
Han tror kursene er kommet for å bli, men presiserer at han ikke tror bergensere sliter mer med depresjon enn andre.
- I fremtiden vil vi kanskje samle kursene i et kurssenter, hvor vi kan sørge for at ingen trenger å vente på kurstilbud, for tilbudet har definitivt kommet for å bli, avslutter Pedersen.