Fråtser i lyster

 

FAVORITT: 4-stjerners middag er blant realityfavorittene til forsker Åge Diseth fordi serien er en god kombinasjon av kjendiser, sosial informasjon hvor man får vite litt mer om folk, får kunnskap om mat og hvor deltagerne må løse en utfordring. Her er Kristoffer Tømmerbakke fra duoen Erik og Kriss med Rachel Nordtømme. Foto: TV Norge

Når deltagerne i Paradise Hotel fråtser i sex, alkohol og festing speiler de vesentlige sider ved oss, mener psykolog Åge Diseth.

- Jeg er interessert i det indre drama, det vil si kampen mellom det vi har lyst til å gjøre og vissheten om at vi burde la være. Vi får lyst til å se på slike tv-serier selv om vi vet at i det lange løp gir det oss lite, sier forsker Åge Diseth ved UiB.
Denne uken er han invitert til Studentersamfunnet under vignetten «Guilty pleasures» for å dissekere realityfenomener som «Paradise Hotel», «Dating i mørket», og «Big Brother».
Psykologen er opptatt av lysten og ulysten som trekker oss mot tv-skjermen når Petter Pilgaard lever uhemmet foran kamera. Kort sagt handler det om gleden vi føler skyld over.
– Deltakerne lever ut ting som vi selv ikke lever ut i hverdagen ved å gjøre dumme ting, og fråtser i alkohol, sex og festing. De gjør oss en tjeneste ved å leve ut disse kildene til lyst, sier Diseth.

SYNDERE I SOMMERSOL: Deltakerne i Paradise Hotel, her representert ved Juliana Iglesias i front, fråtser i lyster vi andre må disiplinere til daglig – som uhemmet sex, alkohol og festing.Foto: TV3

Lengsel i mørket
Selv om konsum av realityserier for de fleste representerer en tankeflukt vekk fra hverdagens plikter og gjøremål, mener psykologen at tv-seeren ikke tar helt avstand fra det sosiale spillet som foregår.
– Suksessen til disse seriene beror også på at de inneholder sosial informasjon og vi er spente på hvordan Paradise Hotel-Maren kommer til å reagere nå og så videre. De speiler ting vi er opptatt av, hvis ikke vi hadde hatt noen form for gjenkjennelse, så ville det ikke slått an på samme måte, mener han.
Selv holder han en knapp på serier som «Dating i mørket» hvor deltagerne skal utforske kjærligheten, simpelten ved å møtes i fullstendig mørke for å se hvordan datingverden fungerer når utseendet og synet blir ekskludert som vurderingsfaktor.
– Denne NRK-serien spilte på litt flere strenger. Da den kom var det psykologer som advarte mot at man ble utsatt for press og gjorde ting i mørket som man ellers ikke ville gjort. Serien spiller på et ønske om kontakt og nærhet, en lengsel som vi alle bærer på. En fellesnevner for realityseriene er at den tydeliggjør og forsterker følelser nettopp ved å samle folk på et begrenset areal. Det er denne effekten av forsterkede følelser vi liker, sier Diseth.

MØRKET: Deltagerne i NRK-serien Dating i mørket gir uttrykk for grunnleggende behov vi alle deler, nemlig lengselen mot nærhet og kontakt, sier psykolog Åge Diseth.Foto: NRK

Arbeid og nytelse
Også «4-stjerners middag» er en serie etter akademikerens smak.
– Her er det en god kombinasjon av kjendiser, sosial informasjon hvor man får vite litt mer om folk, får kunnskap om mat og hvor deltagerne må løse en utfordring. Dessuten er den fri for spekulative elementer, påpeker Diseth.
Samtidig er psykologen klar på at konsum av realityserier bare byr på en kortvarig form for tilfredshet hos tv-titteren.
– Vi vet jo at lykken er hardt og målrettet arbeid, ikke nytelse. Nytelse gir minst lykke på sikt. Det å jobbe hardt for å oppnå noe, gir en mer langvarig form for tilfredsstillelse, sier Diseth.

MIDDAG: Åge Diseth mener 4-stjerners middag representerer ikke-spekulativ virkelighets-tv med elemenenter av kjendiseri, gastronomisk kunnskap og sosialt spill.Foto: TVNorge



Les også:

Tekst: publisert i Kultur Media — 18. oktober, 2011 at 11:08 | 1 kommentar