Skuffet over næringsministeren

Gründerkurs i The HUB Bergen: Selskapsadvokat Christian Frederik Magnus i Visma, snakket engasjert om endringene som burde vært gjort i aksjeloven.Foto: Arild Gilja

– De foreslåtte endringene i aksjeloven er et spill for galleriet, sier advokat Christian Fredrik Magnus.
Han savner flere endringer som kunne gjort hverdagen lettere for småbedrifter.

Før valget i høst lovet næringsminister, Trond Giske å redusere kravet til egenkapital fra 100.000 til 30 000 kroner ved stiftelse av aksjeselskap.
– Endringen senker terskelen for å starte ny næring, hevdet Giske og lovet at tiltaket sammen med andre vil gi lettelser for næringslivet for flere milliarder kroner innen 2015.
Men advokat Christian Fredrik Magnus i Visma mener at egenkapital-kuttet som loves, ikke er reelt.

– Spill for galleriet
– Når kravet til innskudd ikke står i forhold til kravet til forsvarlig egenkapital som stilles i neste runde, blir dette et spill for galleriet. Etter at kostnader ved stiftelsen er trukket fra innskuddet, vil man stå igjen med om lag 20 000 kroner, resonnerer Magnus som har selskapsrett som spesialområde.
Ifølge Magnus vil dette beløpet som regel ikke oppfylle lovens krav i paragraf 3-4 om at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital, sier han.
– Man må da likevel fylle opp med tilstrekkelig egenkapital slik at den er i forhold til den risikoen som selskapet står overfor i sin virksomhet.
I tillegg til å redusere innskuddskapitalen til 30 000 kroner, skal man også få kunne trekke fra stiftelseskostnadene på innskuddsbeløpet. Det siste forslaget fra regjeringen i denne omgang, er at bekreftelsen av innskuddet kan komme fra bankforbindelsen og ikke revisor slik som idag.

– Burde gjort mer
Selskapsadvokaten er skuffet over at kun disse tre forslagene blir fulgt opp av regjeringen. Et utvalg bestående av advokat Gudmund Knudsen alene, leverte tidligere i år en rekke forslag til lempninger i aksjeloven, som ville gitt en bedre hverdag for aksjeselskapene, mener advokaten.
– Når innføringen av de annonserte tiltakene nå kanskje er utsatt helt til 2013, er det ikke godt å si når de resterende forslagene vil bli innført. Jeg har ingen forventninger til at dette vil gå fort.
– Det skuffer meg også at regjeringen er ikke er mer opptatt av de praktiske problemene for små og mellomstore bedrifter, nemlig forholdet mellom styre, daglig leder og generalforsamling, sier han.

– Meningsløse krav
Magnus mener at dagens lov ikke er harmonisert med virkeligheten for de aller fleste aksjeselskapene.
– De fleste er små og ofte er samme person som sitter i de fleste rollene. Her er det særlig rapporteringskravene som oppleves som meningsløse.
Daglig leder skal blant annet rapportere hver fjerde måned til styret. I tillegg skal alle styremøter protokollføres og det gjelder strenge formkrav til innkalling til generalforsamlinger.
– Dette blir helt tullete når det er en og samme person som sitter i alle posisjonene. Mange næringsdrivende mister motivasjonen til å utføre disse prosessene og det er meget alvorlig.
Grunnen til dette er at et styre kan bli stilt til ansvar for sine handlinger eller manglende handlinger. I motsetning til eierne som har et begrenset ansvar opp til 100.000 eller 30 000 når den tid kommer, så kan styremedlemmene bli stilt ansvarlig for et mye høyere beløp.
– Derfor er det svært viktig at disse formkravene til styret blir endret, slik at de kan avspeile realitetene i et selskap.

– Vi gjør det enklere

Regjeringen lover at dette bare er begynnelsen.

– Norge skal være et land hvor det er attraktivt å etablere aksjeselskaper. Derfor fremmet vi lovforslaget som vil stimulere til flere nystiftelser av aksjeselskaper, ved å gjøre det enklere. I tillegg har vi fjernet revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Dette er med på å forbedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen i Næringsdepartementet.

Loven bør være fleksibel slik at kapitalen tilpasses virksomhetens behov.
Ingrid Rogne, Justisdepartementet

Loven skal ta flere hensyn
– Det er riktig at det må avgjøres i hvert enkelt tilfelle om egenkapitalen er forsvarlig. En del selskaper krever lite kapital og for mange selskaper vil heller ikke 100.000 være tilstrekkelig til å oppfylle kravet i paragraf 3-4. Hovedpoenget er at loven bør være fleksibel slik at kapitalen tilpasses virksomhetens behov. Knudsen-utredningen og oppfølgningen av denne tar særlig sikte på små selskapers behov, selv om forslagene gjelder for alle aksjeselskaper, forteller lovrådgiver, Ingrid Rogne i Justisdepartementet.
Når det gjelder kritikken mot de omstendelige rapporteringskravene lover hun at Regjeringen kommer tilbake til disse.
– Krav om rapportering og protokollering hviler også på andre hensyn enn hensynet til eier og selskapsorganer, forteller Rogne uten å konkretisere.

Lover flere endringer
Hun forteller at forslaget om å senke kapitalkravet ble fremmet først, fordi dette ble oppfattet som viktig av næringslivet og at disse forslagene fikk bred støtte av høringsinstansene.
– Regjeringen kommer tilbake til de øvrige forslagene i Knudsen-utredningen. Det er mange høringsinnspill og på en del punkter er høringsinstansenes syn sprikende. Forslagene må vurderes på en forsvarlig måte.