Flokker til den katolske kirke

Mens statskirkens popularitet daler, har Den katolske kirke fullt hus og medlemsrekord. Polsk innvandring er mye av grunnen.

Det norske troskartet er i endring. Men mens mye oppmerksomhet har blitt viet til muslimer, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå at det er katolikkene som har hatt den største veksten.
Den katolske kirke har 83.000 medlemmer, og fra 2009 til 2010 økte medlemstallet med 16.000. St. Paul menighet i Bergen har nå 11.000 medlemmer. I løpet av 2011 har de fått 700 nye medlemmer. Hovedårsaken til den store økningen er den økte innvandringen av katolikker, spesielt fra Polen.

To polske messer
Ewa Bivand kom til Norge allerede i 1982. Hun merker store forandringer i det katolske og det polske miljøet i Bergen siden den gang.
– På 1980-tallet hadde vi messe på polsk hver sjette uke, og det var kanskje 150 registrerte polakker i Bergen. I dag er det mellom 3000 og 3500 polakker som er medlem i St. Paul menighet og vi har to messer på polsk hver søndag, forteller hun og legger til at St. Paul har til sammen seks eller syv messer på ulike språk hver søndag.
Ifølge Bivand blir mellom en tredjedel og en fjerdedel av polakkene som kommer til Bergen, medlemmer av Den katolske kirke.
– Polakker er ikke vant til å registrere seg på en liste, så flere kommer til messe i kirken uten å være medlem. Det er ofte helt stappfullt i kirken, sier hun.

Ewa Bivand Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Blir værende
Størstedelen av innvandrerne fra Polen er unge menn, men det er også økende familieinnvandring fra Polen.
– Mitt inntrykk er at mange blir værende i Norge, selv om de i utgangspunktet hadde tenkt å flytte tilbake til Polen etter noen år. Men mange trives på arbeidsplassen og henter etter hvert kone og barn fra Polen. Da viser det seg at også mange blir boende i Norge, sier Bivand.
Overgangen fra å bo i Polen til å bo i Norge, tror Bivand har blitt lettere med årene.
– Det er mindre og mindre som er overraskende med Norge, men jeg tror fortsatt at eldreomsorgen er vanskelig for mange polakker å forstå. For mange polakker er det utenkelig å overlate sin gamle mor til en statlig institusjon.

Internasjonalt fellesskap
Selv om polakker for tiden er den største gruppen i St. Pauls menighet, danner Den katolske kirken i Bergen et stort internasjonalt fellesskap. Også mange katolikker fra Sri Lanka, Vietnam og Filippinene er medlemmer i kirken.
– Jeg tror at katolikker i Norge er de som er flinkest til å forstå norsk som fremmedspråk. Med så mange ulike nasjonaliteter samlet, har vi fått god trening i å forstå ulike varianter av norsk. Vi må også være forberedt på at det blir noen misforståelser av og til, sier hun.

Fisk på julaften
Mange polakker reiser til Polen i julen, men for Ewa Bivand og hennes familie, er det naturlig å feire julen i Norge.
– Vi holder på de polske juletradisjonene også her. Når den første stjernen kommer på himmelen på julekvelden, starter måltidet. Den polske julematen er som et tapasbord med mange ulike småretter. Vi spiser blant annet fisk, rødbetsuppe, sopp og surkål. Det viktigste ved måltidet er imidlertid å bryte brød med hverandre. Ved å gjøre dette viser vi at vi tilgir hverandre og bringer Gud inn i våre hjem, forteller hun.

– En vanlig skole

Piotr Pasiak, Elwira Hadzinska og Emilia Muscher er polske elever ved St. Paul skole. De mener mange mangler kunnskap om katolikker i Norge.

Det er midt i desember og St. Paul skole er pyntet til jul. Julestjerner lyser i vinduet og i gangen kjennes en søt eim av nybakte pepperkaker. I foajeen står en julekrybbe, og ved den øver elever fra barnetrinnet på en julefremføring.
Elever ved St. Paul kommer fra alle verdenshjørner, blant annet fra Chile, Vietnam, Eritrea og Sri Lanka. Men i tråd med den økende innvandringen fra Polen, er det også flere elever derfra.
– Jeg kom til Norge for fire år siden. Det er ikke så mye snakk om å flytte tilbake til Polen i vår familie, sier Piotr Pasiak.
Som elever ved en katolsk skole har de opplevd mange fordommer fra andre elever på sin egen alder.
– Noen tror at vi går i nonneklær og at vi er ekstremt opphengt i kirken, men det er jo en vanlig skole dette også, sier tiendeklassingen Emilia Muscher.
For henne har det å være elev på en katolsk skole vært en positiv opplevelse. Og når St. Paul starter videregående skole til høsten, ønsker hun å fortsette der.

Kortlenke: Generating...