Sårbart veinett i bergensområdet

TOMGANG: – Kø har betydning for næringsliv og det samfunnsøkonomiske regnskapet. Det er ikke produktivt å sitte i kø, sier sjefsingeniør ved Statens Vegvesen, Magnus Natås. Foto: Nils Gjerstad

– Det går omtrent 95.000 biler gjennom Bergen per døgn. Det er en utfordring å ha kapasitet til å håndtere så mye trafikk, sier sjefsingeniør ved Statens Vegvesen, Magnus Natås.

I alle større norske byer skaper køer og avviklingsordninger hodebry og problemer. De siste 20 årene har det blitt langt flere biler i bergensområdet, og også mer gunstig å pendle fra nærområder til Bergen, på grunn av utbygging av tunneller og broer.
– Bergen har et veinett som er ganske sårbare i ulykkesituasjoner. I Fløifjellstunnelen er et uhell nok til å stoppe hele trafikken, sier sjefsingeniør ved Statens Vegvesen, Magnus Natås.
– Ønsket er at kollektivtrafikken skal gå i visse traseer, slik at vi unngår slike situasjoner. Det jobbes også med å få busstrafikken i egne traseer. Per i dag har vi kun lange, sammenhengende bussfelt gjennom Christies gate og Lars Hilles gate.

Veiarbeid skaper kø
Biltrafikken i bergensområdet øker generelt med omtrent to prosent per år, ifølge Natås.
– Samtidig har også veiene blitt utbygget til å tåle større kapasitet.
Veiarbeid påvirker også eksisterende trafikknett. Det aktuelle anleggsarbeidet i Helleveien har konsekvenser for biltrafikken. Det samme gjelder for gater ved Strandkaien og også Bybaneutbyggingen, hvor Fanaveien har vært stengt i et halvt år.

Sotra og fjøsanger
– Kryssområdene er flaskehalser, steder der store trafikkområder møtes. Det er områder hvor det er dårligst kapasitet som bestemmer hvor køen oppstår, sier Natås.
I morgenrushet merkes køene fra Sotra-området inn mot sentrum. Til Flesland og mot Sandsli og Rådal, gjennom Hop og Fjøsanger, er det også mange som skal innover mot sentrum om morgenen. Om ettermiddagen merkes trykket spesielt nord i Bergen, ved rundkjøringen Vågsbotn og ved nye IKEA. Det kommer også mange biler fra Arna som skal inn til sentrum. Bjørge-veien er også et utsatt område.

Økning av bompenger
– Dersom folk kjører like mye som i dag, blir økningen stor i løpet av 30 år. Akkurat hvor mye er umulig å spå, det kommer an på flere faktorer. Hvis ikke en greier å endre folks reisevaner blir dette et stort problem, sier Natås.
Spørsmålet om å doble prisen for å passere bompengeringen skal opp på den politiske agendaen i Bergen i ukene fremover.
– Dette er primært for å finansiere utbyggingen av Bybanen. Kostnadene blir så høye at det vil redusere trafikken. Et sekundært mål er at det vil gjøre luften og miljøet i Bergen renere. En annen positiv konsekvens er at det kan være med på å redusere køene fremover.