I isødet, på et hav, alene

Monica Hannestad - Daglig leder for Design Region Bergen

Jeg leser at Leo Burnett drar til Norge og Sverige for å finne de nye hodene – betegnet som uredde, ukonvensjonelle og utradisjonelle. Likevel er jo vi nordmenn kjent for å være rike på tradisjoner?

Jeg sitter på toget på vei til isødet, i nyinnkjøpte nikkers (kan ikke dra til Ustaoset i smal og vindtett «Geilobukse».) Hjemmestrikket gammel genser. Fjellski – ingen joggepinner her. Men avstemt, opprørsk i tidsriktige lilla joggesko og med matchende lilla neglelakk.

Føler jeg meg uredd? Hva skulle det betydd å være uredd i fjellheimen? Speedo over ullundertøyet, som en opportunist i forhold til vær og vind? Dongeribukse kanskje, det er jo populært hos besøkende dansker. For vel utprøvd kanskje? Og apropos dansker, er de mindre tradisjonsrike enn oss? Med sin bayer, schnaps, røde pølse og sildetallerken. Eller verdenskjent innovasjonsvillige og med kapasitet til å bygge sterke merkevarer.

Hvorfor topper ikke danskene Leo Burnetts lister? Eller er det bare noe Leo Burnett sier for å tekkes oss nordmenn? En måte å stryke oss med hårene over den pent kjemmede pelsen. For visst liker vi akkurat det.

Selvgode og tilfredse i verdens rikeste land, eneste nasjon som klarer å spa opp olje uten å sløse pengene vi tjener bort igjen. Frihet og demokrati, ingen statsgjeld, men likevel påstått drepende konservative, der vi leser om totalt fravær av privat satsing på nye, innovative ideer og oppbygning av nye innovasjonsbedrifter. Og at viljen, ønsket, evnen og lysten til å satse nytt oppleves som totalt fraværende.

For er det ikke ganske så trist at vi, som det privilegerte folket vi er, er så lite glad i å tenke nytt, og dermed havner på jumboplass i Europa når det kommer til innovasjon og nytenking? At staten de siste to-tre år ikke har bevilget én søkbar fri krone til å tenke økt strategisk designkompetanse inn mot næringslivet i de større byene i Norge?

At man ser en storstilt satsing på kreative næringer gjennom nye program i EU, 1,6 milliarder euro årlig (finnes der så mye penger?), og ingen planer i Norge om hvordan man kan matche dette med statlige virkemidler på designfeltet? Ikke én krone, liksom? Vel er vi utenfor EU, men vi kan jo i det minste forsøke å late som vi henger med.

Nei. La oss heller dra til fjells. For å ete oss late og mette. Med lilla neglelakk.