Ungdom som faller utenfor

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

En av våre største samfunnsutfordringer er ungdom som faller ut av videregående opplæring uten å få innpass i arbeidslivet. Nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring, men etter fem år er det bare rundt 70 prosent som gjennomfører og er kvalifisert for arbeid eller høyere utdanning.

Forskning viser at sannsynligheten for å bli arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for de som ikke har fullført videregående. Dersom vi klarer å øke andelen som fullfører fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull.

Andelen unge uføre har økt med 24 prosent de siste fire årene. Hele 36.000 under 30 år går i dag på uføretrygd eller avklaringspenger. Det er ikke en ønskelig utvikling. Det betyr mye for de fleste mennesker å være en del av et arbeidsfelleskap, ha en akseptabel inntekt og kontroll på eget liv. Vi trenger også flest mulig i arbeid for å videreutvikle velferdssamfunnet.

Så hvorfor er det ikke større politisk interesse for å hindre at ungdommer faller utenfor? Det finnes ikke noen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er det som gir resultater.

Som nyvalgte fylkespolitikere har vi invitert oss inn på videregående skoler i hele fylket. Det har vært utrolig inspirerende å møte skoleledelse, lærere, tillitsvalgte og elever. På alle skolene har vi møtt et fantastisk engasjement og fått innsikt i hvor mye bra som allerede gjøres og fått innspill til hva som må til for at enda flere fullfører opplæringen med bestått. Arbeiderpartiet foreslo derfor i budsjettet å etablere et fond på 25 millioner kroner, slik at skolene kunne søke om ekstra prosjektmidler. Aktuelle tiltak kan være mindre klasser i de tyngste teorifagene, sommerkurs for de med stryk, mer praksis i bedrift, og spesialtilbud for de med store læringsutfordringer. Vi fikk dessverre ikke flertall. H, FrP, KrF og Venstre vedtok i stedet å kutte skolebudsjettet med 50 millioner.

Den samme holdningen møtte vi i debatten om fylkeskommunens eierskap i Arbeidsmarkedsbedriftene. H, FrP og Venstre vedtok at vi skulle selge oss ut av den største bedriften A2G, mens Arbeiderpartiet argumenterte for å utvikle en mer aktiv eierskapspolitikk og stille krav til arbeidsmarkedsbedriftene om å rette seg mer inn mot unge som sliter med skolen, eller befinner seg i utkanten av arbeidslivet. Med de utfordringene vi står overfor er det viktig å videreutvikle, og beholde, de virkemidlene vi har for å hindre frafall og få flere i arbeid.

Et av de utdanningsløpene vi må se nærmere på er helse og sosial. I Hordaland begynner det over 500 elever hvert år. De fleste ønsker å være russ og ta sykepleien, men altfor mange stryker eller får for dårlige karakterer til å komme inn på sykepleien. De har altså brukt tre år, uten å bli kvalifisert til verken arbeid eller videre utdanning. Samtidig står vi overfor et enormt rekrutteringsbehov innen helse fremover. Kommunene får ikke tak i nok lærlinger i helsefagarbeiderfaget. Men hvem vil satse på et fag der man ikke får full stilling? Kommunene må rydde opp og få på plass heltidsstillinger, slik at ungdom kan få en lønn å leve av og mulighet for boliglån. Kommunene bør også etablere alternative karriereveier for helsefagarbeidere som ønsker å utdanne seg videre. De beste sykepleiene er ofte de som har praksis fra før.

Slik må vi gå inn i de ulike utdanningsløpene, stille krav til skolene om at flere fullfører med bestått, gi skolene tilstrekkelig handlingsrom, samt å få til et tettere samarbeid med ungdomsskoler, med bedrifter, fagbevegelse og forskning. For hver ungdom vi får inn på rett spor er en personlig seier og en stor samfunnsgevinst for alle.