Milliardteknologi klar for havbunnen

30000 kvadratmeter: Alle de syv monteringshallene på Horsøy er nå tatt ibruk. – Når kundene kommer hit, senker de skuldrene. Et multianlegg som dette, gir trygghet for at vi leverer skikkelige produkter, forteller sjefen i Framo Engineering, Ole Steine. Foto: Arild Gilja

Ny viktig Statoil-kontrakt har gitt Framo Engineering et enda fastere grep på subseamarkedet.

Hva er gasskompresjon?

Statoil regner med at et våtgasskompresjonsanlegg vil kunne øke produksjonen fra Gullfaks med tre milliarder kubikkmeter gass. I dag er forventet utvinningsgrad for Gullfaks Sør 62 prosent. Kombinasjonen av havbunnskompresjon og konvensjonell lavtrykksproduksjon i en senere fase, vil kunne løfte utvinningsgraden til 74 prosent.
Kontrakten for arbeidet har en verdi på rundt 900 millioner kroner. Kontrakter for plattformmodifikasjoner og marine operasjoner i forbindelse med utbyggingen vil bli tildelt i løpet av sommeren og høsten.

Hos Framo Engineering ble det jubel da Statoil tildelte dem den etterlengtede kontrakten på design og bygging av anlegget for våtgasskompresjon på Gullfaks. Gullfaks kan dermed bli ett av de første feltene i verden med kompresjon på havbunnen. Denne teknologien innebærer at olje og gass i en hvilken som helst blanding kan bli trykkløftet opp fra reservoaret , noe som gjør den anvendelig for svært mange felt.

Lettet over utfallet
– Vi er ufattelig takknemlige for denne kontrakten, forteller en lettet sjef, Ole Steine i Framo Engineering.
Teknologien har vært gjennom en lang og omfattende uttesting og kvalifisering på Framo sitt anlegg på Fusa. Selv om resultatene var gode, var det likevel ingen selvfølge at Statoil ville gå for dette.
– Våre ingeniører begynner omgående å prosjektere på anlegget som skal settes ut på Gullfaks. Utplassering og installasjon er beregnet til 2015.

Fabrikker på havbunnen
Med denne teknologien har Framo tatt et skritt videre for å komplettere sine produkter.
– Vi har egentlig alle byggesteinene til en komplett havbunnsfabrikk nå. Med våtgasskompressoren har vi en full portefølje sammen med våre enfase-, flerfase– og hybridpumper.
– Er dere nå klare til å høste fruktene på verdensmarkedet?
– Vi synes det er kjekt å få levert den første og ønsker å konsentrere oss om å få denne til å fungere optimalt, før vi leverer nye til andre der ute.
Ifølge Steine er det stor interesse fra oljeselskapene ute i verden.
– Det er mange aktuelle gassfelt der ute. Oljeselskapene har fulgt prosessen nøye og de har behov for gode og robuste løsninger som kan hjelpe dem å få ut mer av gassen når feltet kommer i senfasen og trykket faller.
Steine vil helst ikke være for konkret med hvilke områder som er mest aktuelle, men antyder at Nordsjøen om noen år blir et hett marked.
– Slike nye teknologier tar alltid litt tid å få inn i markedet. Men etter 2015 kan jeg love det blir mange kortreiste kompressorer fra Bergen som skal ut.
Steine er også overbevist om at denne kontrakten også vil bli bra for den langsiktige industribyggingen i regionen.
– Her lages mye utstyr lokalt og vi og våre underleverandører vil få mye å gjøre.

Langsiktig jobbing
Det har vært en lengre utvikling bekrefter Steine.
– Vi har jobbet med å kvalifisere en fullskala maskin lenge. Resultatet var ikke gitt på forhånd. Vi begynte de første arbeidene allerede for 25 år siden. Det er nemlig mye av den samme metodikken Framo har i en såkalt healingpumpe som flytter vann fra en side til en annen om bord i fartøy som blir lastet med biler eller tog.
Han forteller at Statoil har bistått og vært involvert i prosessen i hele kvalifiseringsfasen siden 2007.

Teknologien
– Dette er en anvendelig og kompakt løsning som kan gi trykkstøtte til alle typer olje og gassblandinger. Det unike er at den tåler opptil 100 prosent væske.
Men den jobber best på volumer med lite olje og væske. Turtallet varierer med blandingsforholdet mellom gass og væske. Jo mer væske, desto tyngre jobber den og turtallet reduseres. Når gassmengden tar seg opp igjen, øker turtallet igjen. Konstruksjonsmessig fungerer kompressoren etter et kontraroterende prinsipp der to motorer jobber parallellt i kompressoren.
Teknologien har blitt testet på Framo Engineering sine testfasiliteter og prosessanlegg på Fusa med en hydrokarbon-blanding som tilsvarer den fra Gullfaks-satellittene. Kompressortesten ble avsluttet nylig med gode resultater.
Teknologien er såpass avansert at Steine og hans medarbeidere har lite frykt for at noen skal klare å kopiere den de nærmeste årene.