Ugress groover med kidsa

 
ELEKTRONIKA FOR ALLE ALDRE: Ugress spiller ikke live så veldig ofte, men helgen 5. og 6. mai blir det både en konsert for voksne og en konsert for barn. – Barna skal hjelpe oss med gjenskape diskotrommemaskinen, forteller mannen bak Ugress, Gisle Martens Meyer.                    Foto: Eivind Senneset

Når Ugress spiller for barn, får også småfolkene være med som musikere. – Vi merker at klubbgenerasjonen har begynt å få barn, sier Gisle Martens Meyer.

Bajazz

  • Bajazz er Bergen Jazzforums konserter for barn.
  • Er rettet mot barnefamilier, primært med barn mellom to og ti år.
  • Konsertene arrangeres en søndag i måneden.
  • Enkelte semestre blir det satt opp egne barnehagekonserter. I tillegg arrangeres det Bajazzkonserter under Nattjazz i regi av festivalen.

Det er ti år siden det elektroniske musikkprosjektet Ugress så dagens lys i Bergen. Musikken har blitt spilt i sene nattetimer på hippe utesteder, men de siste årene har Gisle Martens Meyers musikk fått et nytt publikum, nemlig barna.
– I 2010 startet jeg med å spille for barn gjennom Rikskonsertene. Etter dette har jeg hatt barnekonserter på Østlandet. Konserten på Bajazz 6. mai blir den første barnekonserten som jeg har i Bergen, sier Martens Meyer.
Med seg på konserten har han Thomas T. Dahl. En komponist og instrumentalist som blant annet har bakgrunn fra jazzlinjen på NTNU. Konserten har kommet i stand fordi Ugress skal spille for voksenpublikumet på Cinemateket dagen før.

Sampler barnestemmene
– Det er mer gøy og tull med barna. På konserten kommer vi til å «glemme» en del av instrumentene slik at barna må hjelpe oss å lage lyder, sier Martens Meyer.
Ifølge musikeren er forestillingen åpen for barn helt ned i toårs-alderen, men konserten passer nok best for de som er et par år eldre.
– Barn som er fem år eller eldre skjønner at det er de som lager lydene som vi sampler inn i musikken. De yngre barna oppfatter ikke dette, men de kan jo selvsagt syns at det er morsomt uansett, sier han.

 

Når jeg spiller på en nattklubb klokken to om natten, så føles det ikke så veldig annerledes enn å spille for barn.
Gisle Martens Meyer

Bajazz-suksess
Roger Urhaug, daglig leder i Bergen Jazzforum, ser frem til Ugress-konserten.
– Bajazz-konsertene er de mest besøkte av våre konserter. Jeg tror at Ugress blir en super konsert for barn.
Ifølge Urhaug er det noe ganske annet å spille for barn enn for voksne.
– Det er en kunst å holde på barns oppmerksomhet. Ungene er klare for konsert, så da bør det ikke bli for mye prat på scenen, sier han.

Skummelt for voksne
I tillegg til musikken viser Ugress også animasjoner, datagrafikk og tegnefilmsnutter på storskjermen.
– I utgangspunktet har det som skjer på skjermen en supplerende rolle, men mange barn blir også oppslukt av dette. De syns det er stas å få se på TV på en så stor skjerm, sier Martens Meyer.
– Hvordan er det å spille for barn, sammenlignet med å spille for voksne?
– Det finnes mange ulikheter, men også en del likheter. Når jeg spiller på en nattklubb klokken to om natten, så føles det ikke så veldig annerledes enn å spille for barn, spøker musikeren.
Ifølge Martens Meyer kan det skumle i musikken komme tydeligere frem når man spiller for voksne.
– Da jeg laget musikk til Kometkameratene og BlimE på NRK Super, lærte jeg mye om hvordan barn oppfatter musikk. Jeg fant ut at man skal være litt varsom med det skumle. Å spille på humor slår bedre an blant de yngste, forteller han.

Ballett og Pushwagner
– Hvem liker du best å spille for?
– Det er et godt spørsmål. Jeg har spilt grådig mye for barn i vinter, så nå gleder jeg meg også til å spille for voksne. Men egentlig liker jeg best variasjonen, sier han.
Ugress har en variert musikkarriere. Han har skrevet musikk for blant annet ballett, barne-TV og til filmen om Pushwagner.
– Jeg føler at det er musikken min som styrer hvor jeg ender. Folk hører musikken, og så spør de om jeg vil være med på et prosjekt. Jeg er åpen for mye, men jeg er ikke så interessert i reklamefilmer og veldig kommersielle prosjekter, sier han.



Les også:

Tekst: publisert i Kultur Musikk — 2. mai, 2012 at 10:33 | Ingen kommentarer