Båtbygging på lekende alvor
FORNØYD TREKLØVER: I modellbåtklubbens lokaler i Skuteviken, er det en uformell og humoristisk tone som regjerer. Nå håper de flere yngre medlemmer skal bli frelst på hobbyen deres. F.v. Leon Gravdal Sivertsen (63), Erik Gjertsen (68) og Jan Helge Johannessen (62). Alle foto: Janne G. Sørgulen
En fortvilet Jan Helge Johannessen (62) måtte se modellbåten til 5000 kroner gå til bunns for noen år siden. Via Bergen Skala Modellbåtklubb, har det derimot blitt mange nye båter.
Opp en trapp og inn en tredør i Skuteviksboder 15 sitter en konsentrert gjeng med øye for detaljer. Fem menn, i alderen 62-82 år, har alle hver sin båt fremfor seg på bordet. De fleste båtene er et stykke lokalhistorie.
– Dette er båten «Sunnhordland», forklarer 68 år gamle Erik Gjertsen, ikledd blå kjeledress for anledningen.
– Båten gikk tidligere to turer om dagen mellom Bergen og Stord. Til sammen tok overfarten tre timer. På den tiden var det den raskeste lokalbåten. Nå er Stord bare en kort kjøretur unna med bil, sier Gjertsen.
Oppflasket på båtliv
Blant de andre båtbyggerne finner man fjordbåter, hurtigruter, ferjer og dampskip. Medlemsmassen til klubben teller 50 stykker. Flesteparten er pensjonister, men det yngste medlemmet teller ikke mer enn 19 år.
– Noen liker å lage dampbåter. Andre liker mer moderne varianter. De unge skal gjerne ha litt mer fart på båten, mens vi eldste vil ha båter som siger over vannet, spøker nestleder Atle Lamela.
Han var med å startet Skala Modellbåtklubb på 1970-tallet. En klubb, som etter sammenslåing med etterfølgeren Bergen Modellbåtklubb, ble til dagens Bergen Skala Modellbåtklubb.
– Med en slekt og familie som drev med båt og fiske, ble jeg flasket opp på båtlivet. Da ble det naturlig å lage båter på egen hånd, med planker og spiker. Etter hvert kom ideen om at det ville vært spennende å starte opp en klubb, sier Lamela.
5000 kroner til bunns
Hver tirsdag året gjennom, samles medlemmene i Sandviken for å jobbe videre med båtene sine. Når det er fint vær, stikker de også utendørs for å leke seg med båtene på vannet. Da går ikke nødvendigvis etter planen.
– For noen år siden endte det med at båten min, med materiale tilsvarende 5000 kroner, sank til bunns i Myravatnet på Nesttun, sier Jan Helge Johannessen.
Da måtte han ta seg en og to runder med seg selv for å takle frustrasjonen over tapt arbeid. Bedre ble det nok ikke med den tydelige skadefryden nestlederen viste.
– Da kjørte han båten sin mot der min hadde forsvunnet i vannet. Med fjernkontrollen firte han flagget på båten sin ned, for deretter å tute med pipen, sier Johannessen, som nå tar det hele med godt humør.
Kjeft fra 92-åring
Tegningene medlemmene bruker til å rekonstruere båtene, er det en egen prosess å få tak i. Ofte får de dem via skipsverft eller rederier. Andre ganger blir mannskapet på båten spurt direkte.
– De som er ombord på båtene er som regel alltid entusiastiske når vi tar kontakt. Da blir det fort en kaffekopp og omvisning, sier Lamela.
Men engasjerte arbeidere på båtene, deler gjerne ut kjeft også. Det fikk nestlederen selv oppleve, da han sendte et mobilbilde av båten han hadde laget. Mottakeren: En 92 år gammel tidligere arbeider på båten «Stavanger».
– Like etter bildet var sendt, ble jeg oppringt og fikk tydelig beskjed om alt som var feil med båten. Han lurte på om jeg ikke hadde tegninger å se på. Da jeg sa at jeg hadde tegninger, lurte han på om jeg ikke klarte å lese dem, flirer Lamela.
Ønsker fornying
Selv om hovedtyngden av medlemmene er fra 50 år og oppover, ivrer nestlederen for at flere skal bli med i klubben.
– Denne hobbyen passer for absolutt alle. Tidligere hadde vi også noen damer som var med, men de mistet vi da de flyttet fra byen, men de var blant de aller flinkeste modellbåt-byggerne vi hadde, sier Lamela.
Og skulle det være noen som sitter på tegninger av fjordabåten «Sæbø», vet Byavisen at klubbmedlem Leon Gravdal Sivertsen ville blitt veldig glad. Han spesialiserer seg på bygging av fjordabåter, men mangler tegninger på denne.

Les også:
Tekst: Janne G. Sørgulen publisert i Fritid Livsstil — 29. mai, 2012 at 13:51 | Ingen kommentarer
