Bygg boliger langs Nordåsvannet

Ole Tom Kolstad - ole@byavisen.net

Det blåser opp til storm innerst i Nordåsvannet. Museumsdirektørene Erlend Høyersten i Kunstmuseene og Ingrid Røynesdal ved Troldhaugen retter hardt skyts mot boligutbyggeren Christian Foss, som vil bygge 250 boliger over og ved motorveien sør for Edvard Griegs hjem Troldhaugen.

Der E39 har skåret et dypt og bredt sår i terrenget, har Foss siden 2006 arbeidet med å få tillatelse til å bygge boliger på et lokk over motorveien i Fana. Boligene vil få utsikt mot Nordåsvannet, Nordås, Steinvik-området, Søvikneset, Bønes, Kråkenes og Troldhaugen.

Som alltid i Bergen kommer det sterke innsigelser fra mer eller mindre involverte parter når byggeprosjekter lanseres. Slik skal og må det være for at ulike hensyn blir ivaretatt. Men det bør settes grenser for hvor lange og omfattende diskusjonene skal bli. Og for hvor gjenstridig og tregt offentlig ansatte direktører og saksbehandlere kan arbeide.

Museumsdirektørene retter skytset mot Skjoldnes-prosjektet med argumentasjon om at det vil forringe utsikten fra Edvarg Griegs gamle hjem. De beskriver boligutbyggingen som «et massivt prosjekt som vil synes svært godt fra Troldhaugen», og ønsker derfor å hindre utbyggingen.

Skjoldnes-prosjektet ligger 500-700 meter fra Edvard Griegs gamle hjem. Står du på Troldhaugen og skuer utover vil du se Nordåsvannet i mer enn 180 grader av synsfeltet. Fra komponisthytten er synsfeltet mot sjøen omtrent det halve. Sett fra Troldhaugen utgjør Skjoldnesprosjektet syv grader av synsfeltet. Massivt? Både avstanden fra Troldhaugen og det faktum at Skjoldnes-prosjektet vil synes i en marginal del av synsfeltet gjør innsigelser fra Troldhaugen nærmest irrelevante.

Hvordan skal det bli å bygge i Bergen hvis alle i 700 meters radius skal involveres og lyttes til i like stor grad? Sett fra Bergens eldste bygning, Mariakirken bak Bryggen skulle i så fall hele Bergen sentrum vært uten bebyggelse. Bryggen, Torget, Korskirken, Strandkaien, store deler av Nordnes, hele Sandviken og all bebyggelse nedenfor Fjellveien skulle vært uten bebyggelse om museumsdirektørenes syn hadde vært gjeldende i Bergen siden år 1180. Da hadde det ikke vært mye å konservere i Bergen.

Et søkt eksempel, men det synliggjør urimeligheten i protestene mot Skjoldnes-prosjektet spesielt, og hvor altfor omstendelig boligutvikling generelt er blitt i Bergen. I byområder må det være mulig å få bygge raskere og med færre begrensninger enn det som er vanlig praksis i dag. Naboprotester skal lyttes til, men ikke inn i evigheten. Man eier tross alt kun sin egen tomt, ikke luftrommet og utsikten 360 grader rundt seg.

Bergen trenger flere boliger. Det er konsensus rundt fortetting, spesielt i områder nær Bybanen, slik Skjoldnesprosjektet også er. La utbyggere få gjøre sin del av jobben uten å måtte anlegge tiårsperspektiv på gjennomføringen.

Ansvarlig redaktør
Ole Tom Kolstad