Milliarder av oljefat til bergensregionen

NYTT EVENTYR I VENTE: Johan Sverdrup-feltet havner i divisjon med kjempene, Statoil og Troll. (Til venstre: Drifts- og vedlikeholdsleder, Øystein Solheim på Troll C.)

– Oljen fra gigantfunnet, Johan Sverdrup skal til Mongstad eller Sture, slår lederen for Statoils utbyggingsteam, Øystein Reinertsen fast.

Olje fra bergensmiljøet

Over halvparten av produksjon på norsk sokkel styres fra Bergen.
I løpet av en arbeidsdag på åtte timer «produserer» Statoils bergensmiljø for 300 millioner kroner.

Det er nemlig helt uaktuelt å bygge et nytt prosessanlegg andre steder, som for eksempel lenger sør.
– Vi kan ikke bygge opp enda et prosessanlegg når vi har to i Hordaland. De er dyre å drive og de har ledig kapasitet. Å bygge opp en tredje terminal er derfor uaktuelt, forteller prosjektdirektør, Øyvind Reinertsen.
Det betyr at fra 2018 vil oljen fra gigantfeltet enten strømme inn til Mongstad raffineri i Lindås kommune eller Sture terminal i Øygarden kommune, noe som vil ha avgjørende betydning for anlegget som velges. Både Mongstad og Sture har utfordringer med å fylle den ledige raffineringskapasiteten i årene fremover. På Mongstad snakker man sågar om en krise.
De oppunder 2,4 milliarder fat olje fra Sverdrup vil holde oppe en høy aktivitet i det valgte raffineringsanlegget i hele 30 år, noe som naturligvis også vil ha stor betydning for kommunens økonomi.
– Sverdrup-feltet blir neste generasjons Statfjord, slår Reinertsen retorisk fast.
Mens Sture er så godt som sikret olje fra Grieg-feltet, står Mongstad uten nye, større tilførsler fremover.
Men Reinertsen tørr ikke peke på hva som taler for og imot de to alternativene.
– Det vet jeg ikke. Det er det andre i Statoil som skal vurdere på et senere tidspunkt.

– En kompleks kabal
– Dette er en kompleks kabal, supplerer Ole Anders Skauby som er mediekontakt for Statoils oppstrømsaktiviteter på norsk sokkel.
Han forklarer at produksjonen fra Johan Sverdrup som starter i 2018 vil ha en utvikling mot maksimal produksjon som normalt nås etter et visst antall år. Denne utviklingen i tilførsel av olje til det valgte raffineri må holdes opp mot endringer i tilførsel fra andre felt. Man må se alle feltene som leverer til disse to anleggene i sammenheng.
– Hva som blir den optimale strategien må derfor nøye analyseres fremover.
På spørsmål om ikke ordførerne i Lindås og Øygarden kommune vil ha et ord med i laget, peker Skauby på at dette er faglige spørsmål.

– Vi må ikke hvile

Høyre vil sikre at oljeeventyret også fortsetter for neste generasjon.

Erna Solberg og Høyre gleder seg over at oljenæringen ikke lenger er en solnedgangsindustri, men maner til fortsatt innsats for å sikre en god fortsettelse.
– Vi må ikke hvile på laurbærene, skal våre barn også få gleden av oljevirksomheten, var ett av budskapene til høyreleder, Erna Solberg på Statoils energiseminar.

Enorm drivkraft
Hun slo fast at oljenæringen er en enorm drivkraft i den norske økonomien, men stilte spørsmål om ikke næringen likevel fikk altfor lite oppmerksomhet.
– Vi snakker for lite om næringen som utgjør om lag 40 prosent av den norske industrien.
Beregningen av oljevirksomhetens andel er utført for for noen år siden. I dag tror Solberg at oljeandelen er over 50 prosent.
Ingen råvareprodusent
– Vi er ikke en råvareproduserende nasjon lenger. Det er feil. Vi er allerede en kompetanseøkonomi.
Selv om Solberg virket rimelig fornøyd med Regjeringens arbeid på petroleumsområdet de siste månedene, var hun klar på at det måtte mer offensiv satsing til for å sikre rekruttering, oppnå lavere kostnadsvektst og økt på petroleumsforskning. Også konkurransesituasjonen må vies spesiell oppmerksomhet.
– Høyre var bekymret for at fusjonen mellom Station og Hydro, ville skape en for dominerende aktør og for lite mangfold blant oljeselskapene på norsk sokkel. Hun mener at regjeringen fremover fortsatt må sikre et stort mangfold på sokkelen.