Velger Lukritzia og Keikoburger
LIKER LANGE NAVN: – Det irriterte meg alltid at fornavnet mitt bare hadde tre bokstaver. Ina er for kort for meg, og jeg tok derfor et ekstra fornavn, sier Ina Lukritzia Loven Borlaug. Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan
Ikke alle er helt fornøyd med navnet de fikk tildelt som liten. Ina Lukritzia Loven Borlaug hentet inspirasjon til sitt nye navn fra en tegning.
Hva kan du hete?
- Du kan som hovedregel bare bytte navn hvert tiende år.
- Søknaden kan bli avvist fordi navnet anses som belastende. Navn med negativ betydning som Tristoglei eller Teit, vil bli avslått. Det samme blir sykdomsnavn, banneord, skjellsord, tabuord eller titler.
- Dermed kan du verken kalle deg Influensa, Dumrian eller Fyfasan.
- Svært innviklede skrivemåter blir også avvist. Det kan være mange konsonanter som gjør navnet vanskelig å uttale eller huske, som Ffrredrcck og Qiwwwll.
- Navn som knyttes til det du driver med, blir som regel godkjent. For eksempel fikk eplebonden ta etternavnet Eplet.
- Du kan ikke ha et etternavn til fornavn, og du kan ikke ta et guttenavn hvis du er jente eller omvendt.
Kilde: Norsk namnelag, Navneloven fra 2003
– Jeg har alltid følt at navnet mitt har vært for kort, og jeg har faktisk tenkt på å bytte navn siden jeg var liten, sier Ina Lukritzia Loven Borlaug.
Da Ina Borlaug giftet seg for ti år siden valgte hun å få både et ekstra fornavn og etternavn.
– Navnet Lukritzia kommer egentlig fra en tegning som mamma laget til meg da jeg var liten. Hun kalte jenten på tegningen for Lukritzia, og siden den gang har jeg hatt sansen for navnet, sier Borlaug.
Salvadora og Isolde
En versjon av navnet, nemlig Lukritsia, ble funnet i en bygdebok fra Sogn, hvor familien til Borlaug kommer fra.
Men for Ina Lukritzia har interessen for navn ikke stoppet med hennes eget. Hun er stadig på jakt etter fine navn.
– Du kan vel si at det er en slags hobby. Til nå har jeg gitt dyrene mine navnene som jeg har sansen for, sier Askøy-boeren som for tiden har kaninen Rafaela Salvadora von der Bustenskjold den tredje, katten Khavi, hunden Marky og marsvinene Saga Isolde og Luna.
– Kjedelig med Emma
Borlaug synes ikke noe om at folk velger ti på topp-navn som Emma, Sara og Linnea til barna sine.
– Det er fine navn, men det blir litt kjedelig når alle heter det samme, sier hun. Borlaug og mannen har mange navn på lur dersom de skulle få barn. Et av dem er jentenavnet Sittona.
At folk velger nye og annerledes navn i voksen alder synes hun er bra, men navn til barn bør man være litt mer forsiktig med.
– Dersom noen har lyst til å hete noe rart, er det helt i orden, men man skal tenke seg godt om når man gir navn til barna sine.
– Det er kanskje ikke så kult å hete Brusboks Olsen, sier hun.
Borlaug har selv fått positive reaksjoner på navnebyttet, men mange tiltaler henne fortsatt bare med gamlenavnet Ina.
– Jeg hadde foretrukket dersom folk hadde brukt begge fornavnene mine, sier hun.
Bånnski og Keikoburger
Ifølge Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen, er det mest vanlig å skifte det andre fornavnet og ikke det første.
– Noen skifter navn fordi de synes at navnet er umoderne. En som heter Linn Petra bytter kanskje navn til Linn Merete, sier han.
I tillegg er det de med ett fornavn som legger til et ekstra navn, og de som har to fornavn og tar vekk fornavn nummer to.
– Det er veldig radikalt å skifte det første navnet sitt, mener navneforskeren.
Det er stort sett folk mellom 18 og 30 år som skifter til et veldig spesielt fornavn, eller helst legger det til.
Finner navn på fest
– Jeg har inntrykk at av det er flere menn enn kvinner som skifter til de veldig originale navnene, slik som Batman, Bånnski og Keikoburger. Ofte skyldes det at de ønsker oppmerksomhet og har lyst til å gjøre noe morsomt, sier Utne.
Navneforskeren tror også at en del av de villeste forslagene har blitt til på fest.
– Det er det vi kan kalle mandagssøknader til folkeregisteret, sier han.
Ifølge Utne har en del av de sprøe forslagene blitt avslått.
– Det har vært flere tilfeller der folk har ønsket å skifte navn til et kjønnsorgan. Det har de da ikke fått godkjent. Men jeg må si at jeg syns det er overraskende at noen ønsker å få slike navn, sier han.
Chewbacka Highlander
Utne var selv med i arbeidsutvalget som laget forslaget til ny personnavnlov. Han er forundret over at folk ønsker seg navn som Bånnski og Keikoburger.
– Det er forsåvidt greit dersom folk ønsker det, og eventuelle negative reaksjoner går først og fremst utover de som har navnet selv, påpeker han.
Ifølge Utne har navnepraksisen blitt litt strengere siden den nye navneloven kom i 2003.
– Jeg tror for eksempel ikke at Keikoburger hadde blitt godkjent i dag.
Utne anslår at det er cirka 50 personer hvert år som skifter til det man kan kalle «veldig spesielle navn».
Enkelte av de som går for originale navn, velger også å legge til mange navn. Bussjåføren Julius Andreas Gimli Arn MacGyver Chewbacka Highlander Elessar-Jankov, som ble intervjuet i VG i 2009, er et illustrerende eksempel.
Lange navn
– Finnes det en grense for hvor mange navn det går an å ha?
– Jeg har sagt at en maksgrense på 50 tegn til fornavn, 50 tegn til mellomnavn, og 50 tegn til etternavn, da inkludert mellomrom, er en fornuftig maksgrense. Det skyldes en praktisk grunn, nemlig at det ikke er plass til flere tegn i folkeregisterets dataregister. Utne påpeker samtidig at de fleste navneskiftene blir gjort av innvandrere.
– En del innvandrere skifter for eksempel fra et arabisk navn til et annet. Det kan enten være fordi de er misfornøyd med hvordan stavemåten har blitt med latinske bokstaver, at de har blitt feilregistrert, eller at navnene har kommet i feil rekkefølge. Noen velger også å forkorte navnet sitt for å gjøre det litt enklere, sier Utne.
Les også:
Tekst: Mari Louise Uldbæk Stephan publisert i Aktuelt Lokalt — 27. juni, 2012 at 16:35 | Ingen kommentarer
